D-lånsrenten holdes også uendret. Hovedstyret avveide på den ene siden hensynet til å bringe inflasjonen tilbake til målet og til stabile inflasjonsforventninger og på den andre siden risikoen for at veksten i produksjonen etter hvert kan bli for sterk. Avveiing Veksten i norsk produksjon er sterk, og kapasitetsutnyttelsen er på vei opp. Det kan se ut til at veksten er blitt mer selvdreven. Den lave renten bidrar til at produksjonsgapet og inflasjonen trolig vil øke fremover. Det operative målet for pengepolitikken er at inflasjonen over tid skal være nær 2,5 prosent. I gjennomføringen legges det også vekt på å dempe svingningene i produksjon og sysselsetting. Hensynet til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting trekker isolert sett i retning av høyere rente. Det vil redusere risikoen for at kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi blir for høy. Høy kapasitetsutnyttelse kan skape flaskehalser i deler av økonomien og sterkere vekst i eiendomspriser og husholdningenes låneopptak. En slik utvikling kan være en kime til ustabilitet i etterspørsel og produksjon på noe lenger sikt. Hensynet til å bringe inflasjonen tilbake til målet og forankre inflasjonsforventningene tilsier likevel en fortsatt ekspansiv pengepolitikk. Rentene ute stiger, men langsomt og fra et lavt nivå. Det er utsikter til lav inflasjon også en stund fremover. Selv om kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi tiltar, synes risikoen liten for at inflasjonen raskt skulle bli for høy. Prisstigningen var uventet lav de første månedene i år, men med vår svært åpne økonomi må vi kanskje vente noe større svingninger i inflasjonen enn i en del andre land. Hovedstyrets vurdering i Inflasjonsrapport 1/05 er at renten etter hvert og da gradvis kan bringes opp mot et mer normalt nivå. Foliorenten bør ligge i intervallet 1½ - 2½ prosent i perioden fram til neste inflasjonsrapport legges fram 30. juni 2005, betinget av at den økonomiske utviklingen blir om lag som anslått. Den uvanlige lave renten og utviklingen i produksjonen og inflasjonen tilsier at ytterligere rentenedsettelser nå er mindre aktuelt. Den nedre grensen for strategiintervallet er derfor satt opp til 1½ prosent. Usikkerheten om den økonomiske utviklingen tilsier at vi holder fast ved et intervall for rentesettingen på 1 prosentenhet. Utsiktene fremover og risikofaktorer Analysene i Inflasjonsrapport 1/05 er basert på anslag for den forventede renteutviklingen blant aktørene i finansmarkedene. Kronekursen antas å følge utviklingen i terminvalutakursen og holde seg nokså stabil rundt dagens nivå i årene fremover. Med en slik utvikling for renten og kronekursen er det utsikter til at aktiviteten i norsk økonomi fortsetter å øke nokså raskt i år og neste år. Sterk vekst i oljeinvesteringene i år vil gi ringvirkninger til næringslivet i Fastlands-Norge. Etter hvert som kapasitetsutnyttelsen i økonomien øker, vil marginene i næringslivet kunne stige videre. Dessuten vil trolig nedgangen i arbeidsledigheten fortsette og lønnsveksten bli noe høyere. De spesielle forholdene som har bidratt til å holde prisveksten på importerte konsumvarer nede, ventes å avta gradvis i årene fremover. Inflasjonen målt ved KPI-JAE vil da kunne øke fra i underkant av 1 prosent i dag til opp mot 2 prosent i midten av 2006. Det er utsikter til at inflasjonen stabiliseres rundt 2½ prosent på tre års sikt.
