E18 Sky - Langangen

E18 Sky - Langangen

Sted: Sør for Larvik

Prosjekttype: 10,6 km firefeltsvei

Kostnadsramme:
1.765 mrd 2009-kr

Byggherre: Statens vegvesen

Hovedentreprenør:
AF Veidekke/Hæhre
(60/40 ansvarsford.)

Hovedkonsulent: Rambøll

Underentreprenører/leverandører: Betong: Norbetong - Armeringsstål og konstruksjonsstål: Smith Stål Tranby - Bolter: Vik Ørsta og Pretec - Sprengstoff: Orica - Sprutevæske og boltemørtel: Mapei - Kummer, lysfundamenter og div. betongvarer: Skarpnes Rør - Div. rør: Brødrene Dahl - Skilt, tavler og portaler: Euroskilt - Nettstasjon: Møre Trafo - Veg-
merking: Cleanosol - Rekkver k: AB Varmförzinkning, Sverige - Støymur: Håkonsen og Sukke - Tørrmur: Scandinavian Terra Tec - Fuging tunnel: Øyan & Schie - Vann-, brann- og frostsikring samt betongelementer og plattendekker: Ølen Betong - Membran bak elementer: Skum Tec - Festemidler: Pretec - Membran tunnel: Tego Entreprenør - Fuging bru: Lager & Fuger - Brulager: KB Spennteknikk - Fuktisolering/ membran og fugeterskel: Norpox Rehab - Kabler og braketter: Elektroskandia - Spennarmering: DSI - Rekkverk-konsoller, braketter, master og bolter til bru: OPS Fjeldstad Industriservice - Overvannsrør: OPS Heimdals Plastprodukter - Peling: Holt Risa - Asfalt: Kolo Veidekke - Viltgjerde og porter: Rosings - Entreprenør rasteplasser: Seltor - Elektro: PEC Sandefjord - Taktekking: Byggpartner - Isolasjon: Optimera - Maler og datagulv: Scandicon - Dører, vinduer og porter tekniske bygg: Låsgruppen Sandefjord - Stål tekniske bygg: SP Stål og mekanisk - Div. grunn-, anleggs- og transport-
arbeider: Kvilekval, Steintransport, Steinsholt Maskin, Yngve Hansen, Bergan Fjellboring, AT Skog, Oskar og Tormod Wike, Egeland Betong-
pumping, Evje Mek Verksted, Ø Erichsen, Haugholt Anleggs Service, MJA, Mur & Bygg

Hva skal til for å skape et mønster-
prosjekt? Statens vegvesen og arbeidsfellesskapet Veidekke/Hæhre mener de fant en god oppskrift under byggingen av firefelts E18 mellom Sky og Langangen.

– Dette er på mange måter et stjerneprosjekt som har gått veldig som planlagt både fremdriftsmessig og økonomisk. Jeg vil understreke at vi har hatt et utrolig bra samarbeid med entreprenør. Både de og vi har vært proaktive og sammen har vi spilt hverandre gode, sier Jørn Rinde, prosjektleder for Statens vegvesen.

– Det er viktig å ha en hel organisasjon hos både byggherre og entreprenør som ser gevinsten av å få til et godt samarbeid. Noen velger konfrontasjons-
linjen med en gang. I dette prosjektet merket vi fort at vi hadde evnen til å samarbeide, fortsetter han.

Roar Tverå, prosjektleder for Veidekke/Hæhre kan bekrefte at det har vært et meget løsningsorientert prosjekt der utfordringene underveis er løst gjennom konstruktiv dialog.

Anleggsleder Erling Ekeren kaster seg også på og beskiver samarbeidet i prosjektet som spesielt bra.

– Statens vegvesen har hatt erfarne byggeledere som har opptrådt veldig profesjonelt. Vi har satt oss ned før ting har blitt et problem og sammen kommet frem til løsninger, sier Ekeren.

Brainstorming
Jørn Rinde forteller at de hadde stor fokus på samarbeidsform i startfasen. Innledningsvis hadde prosjektet blant annet en fruktbar brainstorming der de både vurderte løsninger og ikke minst hvordan partene skulle agere mot hverandre.

– Det er viktig å bringe på banen hva som er suksessfaktorer og hva som er de kritiske faktorene i prosjektet. Det mener jeg vi lykkes bra med, sier Rinde.

Vegvesenets prosjektleder mener personene i prosjektet er viktig for samarbeidsklima og han understreker viktigheten av å ha en byggherre som lytter til entreprenør og bidrar til kjappe avklaringer underveis. Rinde trekker også frem at de har hatt en slank og effektiv byggherreorganisasjon med egne fagbyggeledere på vei, tunnel og bru, i tillegg til en hovedbyggeleder.

Trekker frem webhotell
Jørn Rinde understreker også at utstrakt bruk av webhotell har vært en meget viktig suksessfaktor i prosjektet.

– Vi har ikke levert en eneste tegning på papir. Alt har gått elektronisk fra konsulent via oss og til entreprenør. De siste tegningene har til enhver tid ligget i webhotellet og entreprenør har fått varsel når det har vært forandringer. Generelt har alt av avklaringer og endringer blitt håndtert via webhotellet. Bruk av webhotell er langt ifra unikt for dette prosjektet, men jeg tror det finnes store variasjoner for hvordan man følger opp dette, mener Rinde.

– Hele nøkkelen ligger egentlig i hvordan man velger å kommunisere med hverandre. Vi har fått til god kommunikasjon gjennom både mail, ute i prosjektet og ikke minst via webhotellet. Det har vært stor takhøyde i prosjektet og vi har snakket sammen i stedet for å skrive brev til hverandre, fortsetter prosjektlederen.

Fellesskap på skinner
Også arbeidsfellesskapet mellom Veidekke og Hæhre har gått på skinner. Entreprenørene valgte en samarbeidsmodell der prosjektet ble delt opp i fagområder. Hæhre Entreprenør har utført alt av grunnarbeider, masseforflytting, sprenging i dagen og driving og sikring av tunneler, mens Veidekke har hatt ansvaret for de resterende fagområdene, som blant annet har inkludert omfattende betongarbeider og asfaltlegging.

– En av de store styrkene i arbeidsfellesskapet har vært at de ute på anlegget har klart å løse utfordringen selv. Når de så det var tidskonflikter på gang snakket de sammen på anlegget og kom sammen frem til beste løsning. Skal et slikt arbeidsfellesskap fungere handler det mye om å ha tett dialog rundt fremdriften slik at man til enhver tid vet hvordan den andre parten ligger an. Det er også veldig viktig og ha respekt for hverandre, sier Roar Tverå.

Erfaring med arbeidsfelleskap
Anleggsleder Erling Ekeren påpeker at både Hæhre og Veidekke hadde mye erfaring med arbeidsfelleskap fra før og visste derfor godt hvilke feller som måtte elimineres i forkant av prosjektet.

Vi hadde blant annet veldig klare grensesnitt for hva vi skulle gjøre og det har fungert bra, sier han.

– Jeg har også vært med på vellykkede tradisjonelle arbeidsfelleskap der alle ressurser går inn i fellesregnskapet. I dette prosjektet var det imidlertid mest naturlig med en fagdeling, men det trenger ikke nødvendigvis å fungere like godt neste gang. Man må ta hvert enkelt prosjekt for seg og se på styrkene til de som er involvert, tillegger Roar Tverå.

Jørn Rinde i Statens vegvesen er fornøyd med hvordan arbeidsfellesskapet har fremstått som en entreprenør mot byggherre. Ifølge prosjektlederen fungerer ikke alle arbeidsfellesskap like godt.

– Vi har blant annet erfart at entreprenørene begynner å skylde på hverandre for ting som ikke er utført. Dette tok vi opp som en kritisk faktor i startfasen og dette har vi sluppet unna i dette prosjektet, sier han.

Lander trygt økonomisk

E18 Sky – Langangen har en totalkostnadsramme på 1765 millioner 2009-kroner. Det gjenstår fortsatt litt arbeid før sluttoppgjøret er i boks, men Jørn Rinde føler seg ganske trygg på at prosjektet lander trygt også økonomisk. Han tror det er flere årsaker til at prosjektet havner innenfor kostnadsrammen.

– Vi traff godt på anslagsprosessen i forkant og vi begynner etter hvert å få bra med erfaring på å beregne kostnaden for E18 bygging gjennom Vestfold. Da prosjektet ble lagt ut i 2009 var det også god konkurranse og et godt marked for oss. I tillegg har vi heller ikke hatt de store overraskelsene, opplyser Rinde.

Hvorfor valgte dere en stor kontrakt?

– Hadde vi delt den i to kontrakter på 500-600 millioner kroner ville vi fortsatt hatt med akkurat de samme entreprenørene i konkurransen. Det var heller ikke noe naturlig parselldeling langs linja og uansett hvor vi hadde delt parsellen ville det skapt en veldig rigid massehåndtering. Hensynet til massehåndteringen veide veldig tungt, svarer Rinde.

– Byggherreorganisasjon var også en faktor. Det er liten tvil om at det blir mer å håndtere med to kontrakter. Ved det forrige prosjektet hvor jeg var prosjektleder mellom Langåker og Bommestad var det to kontrakter og Skanska tok begge. Entreprenøren kjørte det som ett prosjekt, mens vi hadde to forskjellige byggelederorganisasjoner og det krevde mer av oss, fortsetter han.

Rinde mener det blir flere og flere tilhengere av større kontrakter. Han tror det er den eneste måten og håndtere alle de store prosjektene som kommer og ikke minst tror han man er avhengig av storkontrakter hvis man skal lykkes med målsettingen om å lokke utenlandske entreprenører til landet.

– De utenlandske entreprenørene er allerede på plass og det vil komme flere. Dette vil bidra til bedre konkurranse og forhåpentligvis et riktig prisnivå i en tid da det vil skje veldig mye, sier han.

Planfase
Det er Rambøll som har vært Vegvesenets byggeplankonsulent i prosjektet. Ifølge Rinde pågikk byggeplanfasen i cirka to år og Rambøll har også vært med videre i byggefasen.

– Rambøll har tatt seg av en del suppleringer og endringer underveis og det har fungert veldig bra. Gjennom aktiv deltakelse i byggefasen har de også fått muligheten til å følge opp det de har planlagt, sier Rinde og legger til at Vegvesenets byggeleder også har vært en aktiv medspiller under planfasen.

– Jeg tror dette har vært viktig fordi han har verdifull erfaring ute på anlegg og kjenner til en del utfordinger som kan dukke opp. Jeg tror også Rambøll opplevde dette som positivt, sier Rinde.

40 betongkonstruksjoner
Det ligger en enorm betongjobb bak den 10,6 kilometer lange E18 parsellen mellom Sky og Langangen. Langs strekningen er det seks langsgående bruer, to overgangsbruer og ti plassbygde kulverter under E18. Inklusive tunnelportalene, er det bygget over 40 betongkonstruksjoner i prosjektet og det har gått med cirka 50.000 kubikkmeter betong.

Prosjektets desidert mest spektakulære konstruksjon er den 305 meter lange og 60 meter høye Vassbotn bru.

Bruas høyde og store spennvidde var en utfordring. Ikke minst ble støpearbeidene utfordrende under den lange kuldeperioden da vi opplevde temperaturer ned mot minus 30 grader. Vi glidestøpte søylene ved både Vassbotn bru og ved de andre bruene og det gjorde at vi fikk opp en god fremdrift på støpingen og ikke minst ble det et veldig flott resultat. Jeg anbefaler de som er interessert i betongarbeid til å ta en tur under bruene langs strekningen, sier Roar Tverå.

Trengte bru til massetransport
Anleggsleder Erling Ekeren forteller at prosjektet hadde fullt trøkk fra første dag. Det var viktig å komme fort i gang med både tunnelarbeidene og ikke minst var det stort

fokus på å komme i gang med betongarbeidene, spesielt støpingen av Vassbotn bru.

– Det å få på plass Vassbotn bru var viktig fordi vi trengte brua til å flytte 400.000 kubikkmeter masse fra den en siden av anlegget til den andre. Den sørgående brua var ferdig allerede etter ett år og vi la faktisk inn ekstra armering i denne brua slik at vi kunne kjøre over brua med 70 tonn, opplyser Ekeren.

Hæhre Entreprenør har for øvrig sprengt ut 2,4 millioner kubikkmeter fjell i dagen og cirka 170.000 kubikkmeter masser er tatt ut av tunnelene.

Meget kupert
Både byggherre og entreprenør trekker frem det kuperte terrenget som en utfordring i prosjektet. Hele veilinja går på tvers av flere dype dalfører og dette har skapt utfordringer blant annet i forhold til logistikk og gode anleggsveier.

– På det meste var det 100 meter fra der vi kom inn i dalen og opp til dit vi skulle starte sprengningsarbeidene, forteller Erling Ekeren.

– Veien går enten på fylling over dal, på bru over dal, gjennom store fjellskjæringer eller tunneler. Det var et veldig krevende terreng å bygge vei i, men jeg synes bygg-herre har valgt en fin linje og etter min mening ligger veien veldig godt i terrenget, avslutter Roar Tverå.

Tekst og foto: Ådne Holmeid


Flere prosjekter