Styrk fagutdanningene!

Byggenæringens Landsforening (BNL) oversendte nylig sine innspill til Kunnskapsdepartementet i forbindelse med deres arbeid med stortingsmeldingen om Kunnskapsløftet.

Det har fra mange hold blitt vist til at yrkesfagene har for lav status, manglende rekruttering og dårlig gjennomføring. BNL er mest opptatt av hva som må til for å rette opp situasjonen for fagutdanningen. På Næringslivets Hovedorganisasjons (NHO) fagopplæringskonferanse 12. januar sa statsråd Kristin Halvorsen at Kunnskapsløftet ikke var et løft for yrkesfagene. Det er vi i BNL helt enige i, men hvorfor blir da ingen ting gjort for å rette det opp?

Byggenæringen i Norge har behov for om lag 10.000 nye medarbeidere hvert år frem til 2020 - med en fordeling på ca. 8000 håndverkere og fagarbeidere i alle fag og 2000 teknikere og ingeniører. Årlig rekruttering av ferdig utdannede fagarbeidere gjennom videregående skoles yrkesfag, er på i overkant 2000. Resten av rekrutteringen består av voksne lærlinger, praksis­kandidater og arbeidskraft fra utlandet.

BNL mener at dagens yrkesfagutdanning bidrar til problemet med å rekruttere flere til næringen. Gjennom Reform 94, og ikke minst Kunnskapsløftet, er fagutdanning i ordets rette forstand forlatt. For byggenæringens fag har vi i dag to år på skole med bred tilnærming i Videregående trinn 1 og litt spissere tilnærming i Videregående trinn 2, men det er først de neste to årene i bedrift at vi kan snakke om en «fagutdanning».

BNL-bedriftene gir klart uttrykk for at dette er altfor kort tid til å utdanne dyktige fagarbeidere. Skal vi klare å utdanne håndverkere og fagarbeidere for fremtidens byggenæring, må utdanning i lærefag være nærmere fire år enn to år, som det i praksis er i dag.

BNL har gjennom de siste årene arbeidet aktivt for å utforme forslag som vil være med å løse en rekke problemer i dagens fagutdanning. I et brev til Utdanningsdirektoratet (Udir) 1. september 2010, foreslo vi at det skal være mulig å arbeide i lærefag fra første dag på skole, at det må etableres nasjonale/regionale læringssentre for mindre fag, og at det skal være mulig å fordype seg i lærefarget i læretiden i bedrift.

Udir arbeider fortsatt med forslagene, noe som for så vidt er bra, men det haster med å få positive vedtak i sakene.

I forbindelse med stortingsmeldingen om Kunnskapsløftet, som departementet skal forelegge Stortinget til våren, mener BNL det er en rekke tiltak som bør gjennomføres. De viktigste forslagene er:

1. At partene i arbeidslivet (arbeidstaker og arbeidsgiver) skal styre utdanningen gjennom de faglige rådene som er opprettet for hvert av de ni yrkesfaglige utdanningsprogrammene. De faglige rådene skal vedta læreplaner, gjennomføring av utdanningen og fag-/svenneprøven. Forslaget er et felles forslag fra NHO-fellesskapet.

2. Mer spesifikt for byggenæringen vil vi ha en utdanning som gjennomføres i en modell hvor elevene er maksimalt ett år på skole (grunnkurs) før de gjennomfører resten av utdanningen i en veksling mellom skole og bedrift. Ved en slik veksling vil elever og lærlinger få en praksisnær og relevant utdanning hvor teori og praksis går hånd i hånd. Med andre ord: praktiske fag læres best i praktisk arbeid.

Læreplanene må bygges om, slik at de faktisk viser hva en fagarbeider skal kunne. Fagarbeiderne skal kunne sitt lærefag, og fagets teori. De skal kunne den matematikken og norsken og engelsken de har behov for for å kunne utøve sitt fag.

De må i fremtiden sannsynligvis beherske mer teori enn elevene og lærlingene i dagens fagopplæring, så det viktigste er ikke mindre teori, men riktig teori, på riktig tidspunkt og i riktig mengde. Med andre ord må læreplanene blant annet beskrive hva elevene og lærlingene skal kunne av for eksempel bygningsfysikk, materiallære og verktøyføring, i tillegg til norsk og matte.En bedre gjennomgang av fellesfag er også avgjørende for å bevare og forsterke karriere- og utdanningsmulighetene til dagens fagarbeidere. Ordningen med y-veien, der fagarbeidere kan begynne på ingeniørutdanning uten å gå om påbygg i studiespesialiserende fag, har vært en suksess, og den burde kunne forsterkes i en ny fagutdanning.

I tillegg ønsker vi, som LO og også Regjeringens utvalg for fag- og yrkesopplæringen (Karlsen-utvalget), at kandidater med fagbrev skal være generelt studieforberedt for videre studier. Det må dermed opprettes gode muligheter for fagarbeidere til å velge ulike fagmoduler for å få riktig fagsammensetning til videre studier.

Til sist må vi ha en avsluttende fag- og svenneprøve som faktisk tester både kunnskapselementer og praksiselementer. Det vil si at lærlingene må vise at de behersker å planlegge og gjennomføre oppgaven og til slutt dokumentere den gjennom det praktiske arbeidet, og gjennom å beherske nødvendig yrkesteori.

Statsråd Kristin Halvorsen har sagt de rette ord i mange sammenhenger når det gjelder utfordringene for fagutdanningen. Det har dessverre ikke blitt annet enn ord. Hvor er de endringer en rekke miljøer ber om? Yrkesfagene er svært forskjellige. Da må utdanningen også innrettes forskjellig.

Statsråden og regjeringen har nå, gjennom stortingsmeldingen, muligheten til å varsle nødvendige endringer. Om vi heller ikke denne gangen blir hørt, er vi redde for at næringen mister interessen for fagutdanning. Er regjeringen derimot villig til å gjøre de endringene vi i byggenæringen har behov for, er næringen klar til å stille opp og ta det økte ansvaret dette innebærer.

Vil du, Halvorsen?