Vil ta styring over yrkesfagutdanningen

Kun en fjerdedel av arbeidskraftsbehovet i byggenæringen dekkes gjennom yrkesfagutdanningen. Nå krever Byggenæringens landsforening (BNL) at næringen selv får ta kontroll over deler av fagutdanningen.

Mens både gjennomføring og antall søkere til bygg- og anleggsteknikk går ned, øker behovet for fagarbeidere.

I et brev BNL sendte til Kunnskapsdepartementet i slutten av mai, har foreningen nå listet opp noen hovedkrav de mener vil bidra til å styrke fremtidens yrkesfagutdanning.

* BNL mener det er avgjørende at partene får styring med utdanningen gjennom et faglig råd for bygg- og anleggsteknikk, og foreslår at partene skal ha formelt mandat til å styre deler av fagutdanningen, etter rammer som fastsettes av Stortinget og departement for utdanningen.

* Rådet skal settes sammen av partene (arbeidsgiver og arbeidstaker), pedagogisk personale og skoleeier.

*Partene skal til enhver tid ha flertall og alltid inneha leder- og nestledervervet.

* Utdanningsdirektoratet skal være sekretariat for det faglige rådet og utnevner representantene til rådet etter forslag fra partene.

*Utdanningen skal konsentrere seg om utdanning i lærefaget. Undervisningen skal foregå i en veksling mellom skole og bedrift.

Ifølge tall og prognoser fra Fafo vil næringen ha behov for omlag 260 000 medarbeidere i utførende sektor i 2020. I snitt betyr det omlag 10 000 nye medarbeider hvert år frem til 2020.

BNL anslår behovet til å fordele seg på omlag 8 500 fagarbeidere og håndverkere og 1 500 ingeniører, sivilingeniører og fagteknikere per år, og peker samtidig på nødvendigheten av å produsere medarbeidere med fremtidsrettede kvalifikasjoner og solid kompetanse.

”Skal vi kunne levere etter samfunnets krav i fremtiden, må produktiviteten og kvaliteten forbedres”, skriver de i brevet, og mener derfor det er avgjørende at yrkesdanningen tilpasses behovene arbeidslivet til enhver tid har.