Les Byggeindustrien digitalt
Vil forenkle saksbehandlingen
Riksantikvaren har det siste året har hatt et prøveprosjekt gående for å forenkle saksbehandlingen. Miljøverndepartementet foretok i 2011 en midlertidig delegering av myndighet til ti av landets fylkeskommuner.
– Vi gjennomgår resultatene av ordningen nå. Dersom den har vært vellykket, håper vi at ordningen kan bli landsdekkende og gi kortere saksbehandlingstid og lavere kostnader i en rekke saker, sier seksjonssjef Ingrid Smedstad fra seksjon for arkeologiske kulturminner hos Riksantikvaren.
Hun har forståelse for at prosessen i dag kan synes tung og kostnadene store.
– Men dette dreier seg om kulturminner som tilhører alle. Det er et internasjonalt prinsipp at den som forbruker et fellesgode, skal betale for det.
– Når det gjelder private utbyggere må vi heller ikke glemme at det er utbygger som nyter godt av inntektene av utbyggingen, sier Smedstad.
Ifølge Kulturminneloven skal tiltakshaver dekke kostnader i forbindelse med arkeologiske utgravinger, mens fylkeskommunene er ansvarlige for registrering av arkeologiske kulturminner i forbindelse med nye reguleringsplaner.
– Men det er som regel de arkeologiske landsdelsmuseene som foretar nødvendige utgravinger. Det finnes klare regler for hva museene kan ta betalt for, og Riksantikvaren kontrollerer og godkjenner alle prosjektplaner og budsjetter, sier Smedstad.
Det sier Herøy-ordfører Arnulf Goksøyr (H) som mener arkeologiske utgravinger er i ferd med å bli en trussel for utviklingen i kommunen hans.
– Ting tar mye lenger tid enn det burde, areal båndlegges i årevis, byggeplaner må skrinlegges og vi bruker millioner av kroner som kunne blitt brukt til andre formål. I tillegg er det flere private utbyggere som ikke tør gå i gang med prosjekter, fordi de frykter hva som kan komme av ekstrautgifter og forsinkelser, sier Arnulf Goksøyr.
Herøy kommune er en skattekiste for arkeologene. Nesten hver eneste gang det graves ute ved havgapet i Møre og Romsdal, dukker det opp fortidsminner. Men arkeologenes stadige jubelbrus har etter hvert blitt en kostbar og tidkrevende verkebyll for kommunen.
– I absolutt alle reguleringssammenhenger er arkeologi inne i bildet, og i 99 av 100 tilfeller finner de noe. Vi har stor respekt for historien, men alle utgravingene skaper stor usikkerhet, sier Goksøyr.
200 tomter på vent
Han trekker fram en større reguleringssak som har stått på hold i flere år. Arbeidet med å få på plass 200 sårt tiltrengte boligtomter startet for tre år siden, og for 12-14 måneder siden var arkeologene på besøk for første gang.
– De fant såpass mange spor at de la ned forbud om å gjøre noe som helst inntil de hadde skrevet sin rapport. Over ett år senere har vi ikke fått noe, sier ordføreren.
Dersom kommunen velger å gå videre med reguleringsarbeidet, blir neste steg utgravninger som kommunen selv må bekoste. Prislappen er ifølge Arnulf Goksøyr beregnet til 2,5 millioner kroner, men han ser ikke bort fra at regningen kan bli enda høyere.
– Vi har allerede brukt én million på registreringer, og vi vet at utgravingene er mer kostbare. Det er en utgift staten burde være med på å dele, mener Goksøyr.
Savner konkurranse
Stortingspolitiker Oskar Jarle Grimstad (Frp) har reist en rekke spørsmål om arkeologiske utgravinger i Stortinget, og er enig med Goksøyr.
– Det er viktig å ta vare på historien, men så lenge arbeidet blir gjort på vegne av fellesskapet, er det også naturlig at fellesskapet er med på å betale regningen. Jeg mener staten burde betalt rundt 50-60 prosent, sier Grimstad.
Han mener dessuten at utgravingskostnadene i dag er urimelig høye.
– Vi har et tungrodd system der arkeologene har fått fullmakter til å legge inn alt hva de ønsker i sine budsjetter. I et utgravingsprosjekt i Møre og Romsdal, la arkeologene inn både pc-er og diverse it-utstyr inn som en del av utgiftene. Kostnadene som var anslått til 11 millioner landet til slutt på 13 millioner kroner. Dette viser at finansiering av utgravinger mest sannsynlig er med på å finansiere ordinær museumsdrift. Det har aldri vært meningen, sier Grimstad.
Han savner også konkurranse på utgravinger.
– Innenfor dette fagfeltet er det totalt fravær av konkurranse. Det kan verken vi, eller arkeologene selv, være tjent med. De undergraver tilliten til sin egen bransje, og jeg kan ikke forstå at de vil seg selv så vondt, sier Grimstad.
Les mer i Byggeindustrien nr 8.