Utvendig er Kværnerhallen fortsatt et symbol på et viktig kapittel i norsk industrihistorie. Innvendig er tung industriproduksjon byttet ut med topp moderne kontorarealer.

– Vi har bygget et nytt fireetasjers kontorbygg innenfor de gamle teglfasadene, sier Tore Humberset, prosjektleder for OBOS Forretningsbygg. Han kan fortelle at Kværnerhallen midt på 2000-tallet var prosjektert som et utstillings- og lagerbygg for Nasjonalmuseet, men regjeringsskifte satte en stopper for disse planene. OBOS Forretningsbygg måtte dermed se på andre muligheter for industrihallen.

– Kværnerbyen med 1700 nye boliger er nærmeste nabo til Kværnerhallen. For oss var derfor mål nummer én å pusse opp den stygge fasaden som vendte mot boligene. I 2009 satte vi i gang en prosess som endte opp med at vi startet prosjekteringen av kontorbygget vi ser i dag, sier Humberset.

Lokaler utenom det vanlige
Det er Hille Melbye Arkitekter som har tegnet nye Kværnerhallen og prosjektet er utført i en totaleentreprise av Peab. Drøye 19 måneder har entreprenøren brukt på å bygge kontorbygget som har et bruksareal på ca 15.500 kvm. OBOS Forretningsbygg dro i gang prosjektet uten å ha leietakere på plass, men underveis har noen brikker falt på plass.

I førsteetasje kommer blant annet treningsstudio og kantine. I tillegg huser førsteetasje et butikkareal som fortsatt står ledig. Kontoretasjene i den ene halvparten av bygget, i alt cirka 6000 kvm, er det ISS som skal leie. Andre-, tredje- og fjerdeetasje i den andre halvparten av bygget står fortsatt ledig.

Tore Humberset, som naturlig nok ønsker å fylle opp bygget med leietakere, kan friste med et moderne kontorbygg som er litt utenom det vanlige.  

– Det er et komplett nytt bygg innvendig. Bygget tilfredsstiller energiklasse B og har fullverdige klimavegger som er bygget innenfor eksisterende teglfasade, sier Humberset og legger til at blant annet VAV-løsningene er av ypperste sort.

– Dataanlegget er også topp moderne og ikke minst veldig fleksibelt som resten av bygget. Alt er tilrettelagt for at bygget skal kunne tilpasses ulike typer leietakere. I utgangspunktet er det åpent landskap, men det er muligheter for det man måtte ønske av cellekontorer og møterom, fortsetter han. 

Betongtak
Anton Salvesen, prosjektleder for Peab, beskriver prosjektet som både spennende og teknisk krevende. Han forteller at de i startfasen boret hull gjennom gulvet i hallen og satte ned rundt 16o peler til fjell som nybygget står på. 

Kværnerhallens to gavlvegger er bevart, det samme er den ene langveggen. Disse gamle teglfasadene er forankret til nybygget.  Hele den andre langveggen er revet og erstattet med helt nye fasader.

– Også taket er helt nytt. Vi bruker ofte Lett-Tak, men denne gangen valgte vi betongelementer i taket. Vi opplevde dette som positivt, ikke minst fordi vi fikk veldig mye regn under takarbeidene i fjor høst, sier Salvesen.

Foruten tak har nybygget både søyler, dragere, etasjeskillere og trapper i prefab betong. Contiga har stått for prefableveransen. 

Fremdriftsfokus fra dag én
Prosjektleder Anton Salvesen er fornøyd med gjennomføringen av prosjektet og samarbeidet de har hatt mot byggherre. Han roser også eget team for innsatsen de har lagt ned i prosjektet. Han mener stort fokus på fremdrift fra første dag er nøkkelen til at de kan lande prosjektet trygt uten å stresse livet av seg i sluttfasen.

– Man må aldri tro at man har god tid for det har man ikke. Vi har kjørt riktig tempo gjennom hele prosjektet og satte kanskje inn mer ressurser enn normalt i startfasen slik at vi fikk fullt trøkk fra første dag. Dette får vi igjen for i sluttfasen sier Salvesen. 

Også Tore Humberset er fornøyd med både prosjektet og samarbeidet underveis.

– Vi er godt fornøyd med resultatet. Det har vært et godt prosjekt for byggherresiden og jeg tror entre-prenør er av samme oppfatning. Samarbeidet har vært tett og vi har fått til godt samspill, sier han.

Viktig med lys
Å få inn tilstrekkelig med lys inn i den 140 meter lange og 30 meter brede industrihallen har vært en av hovedoppgavene for arkitekt. Sivilarkitekt Johan-Ditlef Martens hos Hille Melbye Arkitekter forteller at de gamle industrivinduene skulle bevares og disse gikk bare opp til og med tredje-etasje. Det var derfor bare den nye østfasaden som åpnet for et «normalt» lys til lokalene. Et hovedgrep ble å åpne opp for et stort indre gårdsrom med overlys. En kombinasjon av kontorer og trafikkareal vender ut mot overlyset.

Ifølge Martens er interiøret malt i en svakt brukket hvitfarge mot grått. Stillebokser kledd med Prodema skal gi en varmere tone i interiøret.

Utvendig har Hille Melbye Arkitekter formet en ny fasade med rene linjer og store glassfasader som spiller opp mot den gamle robuste murarkitekturen. Hovedinngangen deler dette volumet i to, men taket binder det hele sammen. Martens forteller at den høye ledeveggen inn mot hovedinngangen er kledd med Corten for å knytte noen bånd tilbake til den gamle virksomheten i hallen.

Tekst og foto: Ådne Homleid