Tre-sprekk av Brekk

Byggutengrensers suppleringer er uthevet angitt i kursiv i teksten nedenfor:

En stadig større del av byggeaktiviteten i Norge vil skje i tettsteder og dette krever en mer urban tilnærming til byggestil en tidligere. Økt bruk av tre i bybebyggelse er fra skogindustriens side ansett å være en god klimaløsning, forutsatt at det velges produkter som er veldokumentert i et livsløpsperspektiv, samt kortreist, og ikke behandles med miljøgifter som kreosot eller lignende stoffer. Det er også bra for å skape og trygge industriarbeidsplasser over hele landet forutsatt at det ikke baseres på importerte produkter som nå. Betong er i dag et eksempel på et materiale som i mye større grad leveres fra lokal industri.  Tre er ofte veldig flott å se på før det begynner å bli brutt ned av et stadig tøffere klima og skriker etter hyppig vedlikehold.

Økt befolkning øker etterspørselen etter mat, boliger og næringsarealer. Derfor er aktiviteten høy innen nybygg, rehabilitering og ombygging.

Over 90 prosent av våre småhus oppføres i tre i dag. I byer og tettbygde strøk er derimot innslaget av tre langt lavere. Dette er en naturlig følge av at man i moderne bygg har økte krav til sikkerhet mot brann, behov for bygging i høyden og dybden, større støydempingskrav, nye arkitekturtrender og det er krav til lavere vedlikehold i leilighetsbygg enn i småhus. Samtidig vil byggeaktiviteten være størst i slike områder. Hvis ikke treet som materiale har de konkurransedyktige løsningene i dette markedet vil etterspørsel etter tre til konstruksjonsformål synke. Det vil være uheldig for skognæringen å ikke bruke et materiale med for skognæringen så åpenbare miljømessige, praktiske og estetiske fortrinn.

Det er et mål for Senterpartiet i regjering å støtte skognæringen med økt bruk av tre også i byene. Derfor ønsker de å legge til rette for det ved å innføre spesielle støtteordninger for skognæringen som skal bidra til kunstig å fremheve dette materialet i bymessig bygging. Tre er fra skognæringens side ansett å være et miljø- og klimavennlig materiale vi har rikelig tilgang på og som gir grunnlag for verdiskaping, sysselsetting og aktivitet over hele landet- forutsatt at det blir subsidiert fra skattebetalernes side ved innføring av spesielle støtteordninger

Ulike regjeringer med Senterpartiet som medlem har de siste ti årene hatt et felles mål om å øke subsidieringen av skognæringen ved å styrke treets rolle som byggemateriale. Dagens regjering har vært en sterk tilhenger av å videreføre denne politikken. I 2012 bruker Innovasjon Norge gjennom Trebasert Innovasjonsprogram rundt 30 millioner kroner for å subsidiere skogindustrien ved å fremme innovativ og moderne bruk av tre som byggemateriale – både alene og i samspill med andre materialer som betong, stål, glass og stein.

I disse dager leverer et sørlandsfirma flere tusen treelementer til rehabiliteringen av Skatt Østs lokaler på Helsfyr i Oslo, et klart bevis på at trebaserte løsninger ved hjelp av regjeringens støtte både er konkurransedyktige og tilgjengelige. I Drammen bygges en rekke prosjekter helt eller delvis i tre som en del av det såkalte Future Built-prosjektet som også oppnår offentlig støtte. Landet rundt i byer og tettsteder bor folk i leiligheter basert på utstrakt bruk av tre. Dette er selvfølgelig løsninger som tilfredsstiller alle tekniske og sikkerhetsmessige krav – også brann forutsatt at de valgte og delvis svært kompliserte brannsikringsløsningene fungerer.

FNs klimapanel sier i sine rapporter at økt bruk av tre i bygningskonstruksjoner kan bidra til å senke de samlede klimautslippene fra byggenæringen og dermed til å redusere mengden CO2 i atmosfæren forutsatt at store CO2-mengder ikke frigjøres fra skogbunnen under hogst og at treproduktene ikke fraktes med transportløsninger med store CO2-utslipp. Skog tar opp CO2 i vekstfasen og avgis igjen i forråtnelsesfasen, men disse utslippene kan delvis reduseres når vi bruker tømmeret i varige konstruksjoner. Etter endt bruk kan materialene ofte brennes og erstatte fossil energi forutsatt at de ikke er malt og etterbehandlet og dermed er å regne som spesialavfall.

De siste 100 årene er mengden tømmer i norske skoger mer enn fordoblet. Den årlige tilveksten er fordoblet mens den årlige hogsten er tilnærmet den samme som for 100 år siden. På grunn av en ikke konkurransedyktig papirindustri er hogsten ytterligere redusert de siste årene. Vi har en ressurs som råtner på rot hvis vi ikke tar den i bruk. For å hindre at skogindustriens produkter blir erstattet av mer konkurransedyktige løsninger ønsker Senterpartiet å øke støtten til skogindustrien.  Det må være bedre for skogindustrien at de fleste tømmerstokkene ender som flotte bygg, vakre bruer og varmende bioenergi enn at de råtner i skogen. Økt uttak av tømmer skal selvsagt skje innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Treindustrien mener de har systemer, forskrifter og lovverk som stiller strenge krav til hvordan tømmeret skal tas ut og hvordan ny skog skal etableres og stelles.

Sverige har en mer konkurransedyktig skogindustri som avvirker årlig 10 ganger så mye som Norge og årstilveksten utnyttes i langt sterkere grad. De siste15-20 årene har landet målrettet arbeidet for å gjøre seg mindre avhengig av fossile energibærere. Bruk av tre som byggemateriale inngår i denne strategien. Både blokker på 4–8 etasjer og til og med hele parkeringshus blir oppført i tre. Og verdens høyeste leilighetshus i massivtre finner vi i London og er på 12 etasjer. Noe å tygge på for Norges byggebransje- og kanskje ikke minst for forsikringsbransjen?

Det er en stor utfordring å få de store utbyggerne og entreprenørene med på laget hovedsakelig på grunn av stor skepsis til økte byggekostnader, byggenes levetid, et økt vedlikeholdsbehov med trebygg og sikkerhetsegenskaper knyttet til tre som byggemateriale. Derimot er norske arkitekter svært interesserte i tre da de ovennevnte forhold ikke alltid er med i vurderingene. Og norsk trearkitektur vekker internasjonal interesse. Det så vi tydelig på hvor mange som kom på seminaret om temaet som regjeringen arrangerte og finansierte i tilknytning til Grüne Woche i Berlin i januar – i samarbeid med norske arkitekter.

Målet må være at tre blir tatt i bruk når det er spesielt godt egnet – gjerne i naturlig samspill med dagens mer benyttete materialer. Derfor vil Senterpartiet som medlem i regjeringen blant annet innstifte og subsidiere en pris for "fremragende og nyskapende bruk av tre". Prisen skal deles ut årlig og er ment å honorere prosjekter og miljøer som bidrar til å øke oppmerksomheten om bruk av tre som et moderne, miljøvennlig byggemateriale. Tilsvarende priser tildeles allerede fremragende bygg i betong men da finansiert og organisert av industrien alene - uten offentlig støtte.Forutsetningen for vinnerne av alle disse prisene bør være at de kan dokumentere hvor bærekraftige, robuste og sikre de valgte løsningene er i det miljøet de skal stå.

Utfordringene er mange og bruken av tre i moderne, urbane utbygginger er fortsatt begrenset. Men skogindustrien mener trevirket har konstruktive, helsemessige og miljømessige fordeler som gir det et stort potensial som Senterpartiet i regjering akter å bidra økonomisk til at blir utløst.

byggutengrenser er ikke imot tre, vi støtter bruken av alle fire; tre, betong, metaller og glass. Om regjeringen ønsker seg en konkurransedyktig og miljøvennlig byggebransje må den tilrettelegge for god utnyttelse av alle typer miljøvennlige materialer- også betong. Betongindustrien har imidlertid ikke et eget department i ryggen men viser seg likevel som en bærekraftig bransje bygget på industriens egen visjon om å bidra til et moderne og framtidsrettet samfunn.