Bruk offentlige anskaffelser til å nå klimamålene!

Da Stortingets energi- og miljøkomité hadde høring om Klimameldingen denne uken, valgte vi i RIF å fokusere på det ubrukte potensialet som ligger i offentlige anskaffelser for å oppnå miljø- og klimagevinster. Regelverket for offentlige anskaffelser er nemlig et mektig verktøy, men det benyttes i alt for liten grad til å oppnå miljø- og klimamål. Dette til tross for at vi kan oppnå gode resultater uten at det behøver å koste samfunnet noe mer.

Liv Kari Skudal Hansteen

Adm. direktør RIF,
Rådgivende Ingeniørers Forening

Andre gjestekommentatorer

Baard Schumann, Selvaag Bolig

Egil Skavang, Arkitektbedriftene

Knut Jonny Johansen, Faveo prosjektledelse

Frode Nilsen, LNS

Johan Arnt Vatnan, Skanska

Terje R. Venold, Veidekke

Terje Moe, Gustavsen, Statens vegvesen

Petter Eiken, Skanska

Peter Gjørup, NCC

Anne Marit Bjørnflaten, Ap

Jon-Erik Lunøe

Ole Wiig, NSW

Steinar Gullvåg, AP

Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret

Morten Christensen, MajaTeknobygg

Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk

Stein Tosterud, Unicon

Sven Chr. Ulvatne, Backe Bygg

Trygve Slagsvold Vedum, Sp

Elisabeth Enger, Jernbaneverket

Jan Eldegard, byggutengrenser.no

Jon Sandnes, EBA

Kyrre Olaf Johansen, Entra

Øyvind Halleraker, Høyre

Trond Johannesen, MEF

Martin Mæland, OBOS

Liv Kari Skudal Hansteen, RIF

Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet

Kim Robert Lisø, Skanska Teknikk

Tale Halsør, ZERO

Thor Eek, NBBL

Morten Lie, Direktoratet for byggkvalitet

Per Arne Bakken, Nordbohus

Det finnes knapt bedre eller billigere måter å oppnå miljømålsettingene på enn å stille miljø- og klimakrav til penger som det offentlige likevel skal bruke. I Norge er det snakk om 400 milliarder kroner årlig. Klimameldingen må derfor sees i sammenheng med det arbeidet EU nå gjør med revisjon av regelverket for offentlige anskaffelser.

I dagens regelverk for offentlig anskaffelser ligger det gode intensjoner om miljø og livssyklus, men det mangler krav bak ordene. Myndighetene kan derimot gi viktige føringer gjennom å stille miljø- og klimakrav, ikke bare til produkter, men også valgte løsninger og livsløp. Dermed kan anskaffelsene bidra til å nå overordnede klima- og miljømål.

I dag er fokuset nemlig oftest på bygget eller anlegget når det står ferdig. Det er lite hensiktsmessig. Det er livsløpet som er sentralt. Det vil si som blir kostnadene, energiforbruket, utslippene og avfallsmengden for hele byggets eller anleggets levetid. Det er nemlig før bygget eller anlegget står ferdig - i tidligfasen - potensialet er størst til finne innovative løsninger som kan gi miljø- og klimagevinster. Det er i tidligfasen premissene legges for om vi for eksempel klarer å oppnå det beste sertifikatet i BREEAM. Hvis også offentlig myndigheter blir bedre på å etterspørre riktig kompetanse, kan leverandørene finne innovative løsninger som bidrar til reduserer energiforbruk, avfall og transportbehov og ivareta miljøet .

Ta for eksempel varme-/ventilasjonsanlegget for en skole. Med dagens regelverk for offentlige anskaffelser bygger en ofte ett slikt anlegg fordi en legger vekt på det forretningsmessige, det vil si den en tror det er billigste. Men det kan vise seg å være verken er billig eller energieffektivt. Skal noen klasserom eller gymsalen brukes utenom skoletid, må en med kun ett anlegg, varme opp hele skolen. I stedet kunne skolen med flere små, men godt planlagte anlegg, kun gitt frisk luft og varmet opp de rom som er i bruk. Med andre ord: Riktige kriterier i anskaffelsen gjør at man kommer mye bedre ut både energimessig og økonomisk.

RIF oppfordrer derfor myndighetene til å benytte seg av det vinduet som er åpent i forbindelse med EUs modernisering av anskaffelsesregelverket. La det ikke bli med gode intensjoner, men still krav til gode miljø- og klimaløsninger og dermed krav til kompetansen og innovasjonsevnen til oss som leverandører. Det vil nemlig samfunnet og miljøet tjene på.