Tradisjonen tro holdt statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) og hans statsråder budsjettkortene tett til brystet da de møtte pressen søndag i forkant av regjeringens første møte om neste års budsjett. Bondevik og Foss ville ikke røpe tall, men lovet likevel at det blir netto skattelettelser også neste år. Det ligger i den vedtatte skattereformen. Men Kristelig Folkeparti vil ikke ha større skattelettelser enn det som er nødvendig for å gjennomføre skattereformen, sier KrF-leder Dagfinn Høybråten til NTB. Høybråten sier kommunal velferd, bekjempelse av nasjonal og internasjonal fattigdom og bedre vilkår for småbarnsfamiliene med utvidet pappapermisjon, vil være blant KrFs satsingsområder i neste års budsjett. Redd for rentesmell Statsminister Kjell Magne Bondevik sier til NTB at budsjettet for neste år vil inneholde fortsatt satsing på velferdsoppgaver. Helse, skole og barnefamiliene vil være blant satsingsområdene i 2006-budsjettet, sier han. Bondevik sier han er bekymret for signaler om pengebruk som er kommet fra SV, Sp og Ap, de tre partiene som utgjør det rødgrønne regjeringsalternativet. Ja, jeg er bekymret, særlig over signaler fra Senterpartiet som vil bruke mer penger. At vi har vært moderate, har bidratt til å presse renten og kronekursen ned. Skulle en Ap, SV og Sp-regjering overta, er jeg redd kronekursen vil stige og dermed slå ut i økt arbeidsledighet, sier Bondevik. Ingen lystbeskatter Forsvarsminister Kristin Krohn Devold var den første statsråden som ankom regjeringens budsjettmøte på Thorbjørnrud hotell ved Randsfjorden søndag. For en gangs skyld på svært lenge flokket ikke pressefolkene seg rundt forsvarsministeren. De samlet seg rundt statsministeren, finansministeren og lederen i de tre regjeringspartiene. Jeg er ingen lystbeskatter, svarte Venstre-leder Lars Sponheim da NTB spurte ham om regjeringens arbeid med neste års skattelettelser skaper problemer for Venstre. Venstre-lederen ankom budsjettmøtet direkte fra Venstres landsstyremøte, der landsstyret med 18 mot 16 stemmer vedtok å si nei til å søke om EU-medlemskap i neste stortingsperiode. Det var jevnt, og ville vært enda jevnere dersom samferdselsminister Torild Skogsholm hadde vært til stede. Da hadde vedtaket blitt gjort med 17 stemmer for og imot EU-søknad, sier Sponheim til NTB. Venstre-lederen stemte selv nei. Han sier det er demokratiproblemene i EU som avgjorde hans stemmegivning. Men jeg kan også leve godt med utfallet dersom landsmøtet skulle stemme ja, sier Sponheim.
