Buen kulturhus

Danske 3XN har designet Mandals nye kulturhus, og ifølge arkitekten har denne oppgaven stilt krav til stor sensitivitet overfor byens særlige miljø, med sine historiske hvite trehus i sjarmerende, smale gater og Mandalselva som går gjennom byen.

Kulturhuset Buen handler om å skape et felles utgangspunkt for Mandals kulturinstitusjoner. Buens teaterscene, kino, konsertsal, bibliotek, galleri, kulturskole og kafé tilbyr aktiviteter rettet mot både eldre og yngre blant byens 15.000 innbyggere.

– For oss er Buen et folkets hus, og derfor tegnet vi en bygning som i en elegant og bløt bevegelse samler byens kulturliv, samtidig med at husets moderne uttrykk vitner om en by i utvikling, forklarer Jan Amundsen, partner og designsjef i 3XN og fortsetter:

– Det moderne uttrykk er skapt med dyp respekt for byens historie og omkringliggende natur. Selve den buede formen refererer dels til de bløte bakker, som ligger omkring Mandal, og dels til industrihallene, som tidligere lå på stedet. Det grønne sedumtaket bidrar til bygningens organiske uttrykk. Den hvite fargen korresponderer med de gamle hvite trehus, som Mandal er kjent for, og som gir byen sitt særpreg.

Arbeidsfellesskapet Buen
Kulturhuset er bygget i en samspillentreprise av Arbeidsfellesskapet Buen, (BRGruppen og Kruse Smith Entreprenør - 50/50) som satte spaden i jorden 12. desember 2009. Entreprenøren ble stilt overfor flere utfordringer i oppføring av det spektakulære bygget.

– På grunn av forskjellige forskriftskrav i Danmark og Norge måtte glassarealet reduseres, og løsningen ble en klimavegg innenfor fasaden som fikk tettefelt på flere steder for å tilfredsstille de norske kravene, forteller prosjektleder Leif Lans i BRGruppen.

Dobbeltkrummede flater
Både i tak og vegger i fasader har dobbeltkrummede flater. Dette har medført store utfordringer med hensyn på prosjektering og utførelse. Bolseth Glass som har prosjektert og levert utvendige glassfasader har hatt en spesielt utfordrende jobb med å prosjektere den dobbelt-krummede glassfasaden. Taket og eikespilingen i himlingen i andre- etasje har også toveiskrumming.

– Den prosjekterte vi selv ved å ta ut data og sette ut punkter. Foruten glass består fasaden av et STO-puss system, opplyser han.

Røff betong
Innvendig dominerer betongvegger i støvbundet betong som gir en del røffe uttrykk sammen med et stort innslag av glassvegger Gulvene er en kombinasjon av terrazzofliser og en del eikeparkett. AF Buen har utført alt av betong- og tømrerarbeid. De plasstøpte søylene har fått et marmorisert flott uttrykk. Lans er fornøyd med finishen.

– Det har vært utfordrende betongarbeid med 10-12 meter høye vegger. Det er en kombinasjon av hulldekker og plasstøpt betong. I salene henger dekkene henger løst og «flyter» i rommet bare hengt opp mot betongkonstruksjonene ved hjelp av lyddybler.

Klimaveggene, skillevegger og alt av akustiske tiltak er utført i vår tømrer/snekkerentreprise blant annet har vi bygget alt av elementer for å ivareta akustikken som spesialtilpassing av himlingene i salene. De tre salene er bygget etter i boks i boks-prinsippet. Øvingsrommene i kulturskolen har lydkrav på 63 desibel på veggene. Her er det doblesvegger med tre lag gips på hver side, forteller Lans.

Tak
Det karakteristiske sedumtaket er oppført med bæresystem i kombinert prefabrikkert betong og stål med hulklekker oppå.

– For å få til buene og formen på taket er det avrettet med isoporbetong. Det handler om vekt. For å få til utformingen av taket har vi støpt opptil til en meter på det tykkeste. Bittesmå isoporkuler ble blandet i mørtelen i betongbilene før vi støpte og ble pumpet på taket. Ideen kom underveis. Litt forskning og utvikling måtte til, smiler han og tilføyer: For å forme buene i eikespilehimlingen i annen etasje tok vi i bruk en teknikk fra den tradisjonelle båtbyggerindustrien på Sørlandet.

– Vi laget en steamkjele og lot eikespilene ble steamet noen timer. Spilene ble så spent opp med tvinger i en mal for å oppnå ønsket krumming, forklarer Lans.

Han understreker at byggeprosessen har vært utrolig lærerik med flere tekniske utfordringer i form av lydproblematikk og geometrisk krevende konstruksjoner. Han er spesielt opptatt av takløsningen og eikespilehimlingen som entreprenøren delvis prosjekterte underveis???.

– Det er verdifull lærdom å ta med seg videre, sier Lans avslutningsvis.

«A dream come true»
Ifølge kulturleder Alfred Solgaard har Buen ikke hatt problemer med å tiltrekke seg besøkende:

– Bare på de første to og en halv måned, etter vi tok huset i bruk, hadde Buen 25.000 besøkende, og det var før den offisielle åpningen, forteller han og tilføyer – Buen kulturhus er «a dream come true» for hele lokalsamfunnet.

Tekst og foto: Anne-Beth Jensen