Slåttevangen Borettslag i Oslo fant svarene. De gikk for en løsning med blåseisolasjon. Isoleringsproblematikken ble fikset og det ble utløst topp støtte fra Enova, samt god totaløkonomi for borettslagets medlemmer.

– Da borettslaget skulle fasaderehabilitere ble det mye diskusjon rundt hvor mye tillegg til de 10 cm isolasjon, som var i veggene, vi burde ha. Vår byggeorganisasjon besto av fem styremedlemmer, prosjektleder fra Øyvind Moen AS og arkitekt fra arkitektfirmaet 4B Arkitekter, forteller styreleder Terje Andersen i Slåttevangen borettslag.

– Vi oppfattet det slik at de siste byggeforskriftene krevde 25 cm totalt i veggene og 20 cm i takkonstruksjonen. Etter hvert engasjerte vi en ENØK-konsulent for å hjelpe oss med beregning av støtteordningene. Det viste seg at hvis vi valgte 15 cm ekstra, altså totalt 25 cm i veggene, utløste det maksimalt tilskudd. Vi trodde riktignok at beregningene skulle gi oss rundt 1,5 mill, men myndighetene hadde satt en maksgrense på 1 mill. i ENØK-støtte pr. prosjekt. Vi tok flere runder med oss selv, fordi prosjektprisen ble veldig mye dyrere enn den første kalkylen bar bud om. Men satsing for fremtiden ble utslagsgivende. «40 år fram i tid ville det være dårlig politikk å begrense isolasjonen for noen skarve penger.» Beboerne ville også få et mye bedre inneklima, med gevinst på strømregningene i mange år. Vi gikk derfor for den tjukkeste veggen. I tillegg anbefalte våre fagfolk å blåse inn isolasjon i takkonstruksjonen, da det passet godt, slik loftet var konstruert. Å øke isolasjonen i takkonstruksjonen til 25 cm viste seg å gi veldig godt støtte-tilslag, utdyper Andersen.

– Hvor mye ekstra støtte utløste isolert sett blåseisoleringen i takkonstruksjonen?

– Så vidt jeg kan se av regnestykkene fra ENØK-konsulenten gis det ikke mer støtte om du blåser inn isolasjon i stedet for å bruke matter i loftet. Det er kun mengden som avgjør. Mer mengde, mer støtte, forteller Andersen.

I regnestykkene står det at det største varmetapet i et hus/blokk er oppover, altså gjennom tak. Derfor ytes det mer støtte til pålagte isolasjonstiltak i loft. Men hvordan legger du isolasjonsmatter der loftet er så trangt at det er umulig for en voksen mann å krype rundt? Det var dette spørsmålet som utløser blåseisolering som svar fra byggeorganisasjonens fagfolk.

Hva fagfolkene så var at det hjelper lite om Enova yter mer støtte til loft, om jobben i et 6500 kvm stort kryploft, som på Slåttevangen viser seg håpløst å gjennomføre på den tradisjonelle måten. En løsning måtte derfor finnes, og entreprenøren Multibygg valgte å bruke blåseisolasjon fra Knauf Insulation og blåseentreprenøren Isomax Energi.

Andersen understreker når dette er fortalt at det ikke er enkelt å se skjæringspunktet mellom mer støtte og tykkelse i innblåsingen på grunn av maksgrensen for støtte pr. tiltak. På et eller annet tidspunkt får du ikke mer støtte som følge av økt isolasjonsmengde.

– Regnestykker som dette er komplisert å gjøre i og med at kraftprisen varierer veldig fra år til år. Dessuten varierer strømforbruket med utetemperaturen. Jeg anslår at man kan spare 15-25 prosent på kraftforbruk pr. år, og dette vil utgjøre en besparelse pr. leilighet på kr 300-350,- pr. måned i mindre strømforbruk. Dette kan måles – men den økte komforten og verdiøkningen kan man ikke måle. Det blir bare teoretiske regnestykker. Og noe alternativ til å vedlikeholde var det heller ikke. Og da kunne vi jo like godt vedlikeholde for fremtiden, å spare litt er en slags bonus, synes jeg, fremholder Andersen.

– Men hvis man rehabiliterer for å bo godt, noe som var styrets hovedstrategiske mål, må man også ta bokvaliteten mer med i regnestykket, sier Andersen og peker dermed også indirekte på alt vi ellers også investerer i vår egen bolig. Disse investeringene handler også om bokvalitet, ikke bare økonomisk inntjening. Her mener styreleder Terje Andersen at Slåttevangen har gjort et svært godt valg med også å ta kryploftet slik de gjorde.