Regjeringen lanserer passivhus light

Ifølge klimameldingen vil regjeringen skjerpe byggkravene til passivhusnivå i 2015. Men myndighetene lanserer en mindre ambisiøs definisjon enn byggenæringen på hva passivhus er.

Det var statssekretær Dag-Henrik Sandbakken i Kommunal- og regionaldepartementet som kom med denne oppsiktsvekkende opplysningen da han holdt innlegg om den kommende stortingsmeldingen om bygningspolitikk på Byggevaredagen 2012.

– Vi ser ikke på passivhus som et definert nivå. Vi driver for tiden med analyser for å definere hvilket nivå vi skal legge oss på i meldingen om bygningspolitikk. Det er ikke sikkert at vi vil legge oss på bransjestandarden som tilsier et årlig energiforbruk på 70 kWh per kvadratmeter. Vi må vurdere hva som er realistisk å få til, sa Sandbakken som antydet en form for TEK 10 pluss kombinert en eller annen form for produksjon av fornybar energi i form av eksempelvis varmepumpe.

Tapt sak
På ett punkt var imidlertid statssekretæren krystallklar.

– Vi kommer ikke til å fire på de skjerpede kravene til tilgjengelighet selv om bransjen hevder at de er fordyrende for nyboligprisen. Dette er en tapt kamp, og her er regjeringspartiene helt enige, forkynte Sandbakken og henviste til at antall personer over 80 i befolkningen går mot en tredobling.

Til boligprodusentenes argument om at heis fordyrer leiligheter med 150.000 kroner, hadde han følgende melding:

– Hvilke personer med barnevogn og handleposer ønsker å bo i femte etasje i en blokk uten heis? Heis blir uansett etterspurt for denne type boliger, slo han fast.

Krav til byggevarer
Sandbakken signaliserte også at departementet vurderer om det skal stilles krav til nye byggevarer som eksempelvis vinduer ved utskiftning eller rehabilitering av eksisterende bygg.

– Her er det et potensial for energieffektivisering samtidig som energikostnadene for boligeier vil kunne reduseres, opplyste han.

Ullen om ROT-fradrag

På Byggeindustriens spørsmål til Sandbakken om han nå definitivt kunne ta livet av byggenæringens kampsak om å få innført skattefradrag for energieffektivisering av eksisterende bolig etter modell av det svenske ROT-fradraget, var imidlertid statssekretæren svært ullen.

Han ville verken bekrefte eller utelukke at noe slikt ville bli en del av den kommende stortingsmeldingen om bygningspolitikk som etter planen, men fortsatt forhåpentligvis, skal fremmes før sommerferien.

Skutt ned

Kommunikasjonsrådgiver og partner i First House, Tor Mikkel Wara, skjøt imidlertid ettertrykkelig ned alle forhåpninger om noe ROT-fradrag her til lands.

Han påpekte at denne type skattereduksjon først måtte inn i statsbudsjettet som legges frem om høsten, men at det var små sjanser for at en slik skattereduksjon noen gang vil komme dit. Han ga en levende fremstilling av hvordan samfunnsøkonomene i finansdepartementet tenker, og at det er helt andreledes enn slik det resoneres i byggenæringen.

Videre henviste han til at boliger fra før av er sterkt subsidiert gjennom blant annet rentefradrag og superlav formueskatt på eiendom.

– Bare Høyre og Fremskrittspartiet har vist en viss sympati for forslaget, men de har også gitt signaler om at de prioriterer lavere formueskatt, og da kan man ikke gi mer til ”de rike”, sa Wara.

Wara opplyste også at de ulike statsrådene alene må kjempe en durabelig kamp for nye forslag på regjeringens budsjettkonferanse på Torbjørnrud hvor finansdepartement sitter med en skog av eksperter til å komme med motargumenter.

Han åpnet for at det kunne komme noe tilskudd via Enova for energieffektivisering i eksisterende boliger, men opplyste samtidig at finansdepartementet allerede er skeptisk til Enovas virksomhet. Hvis det i det hele tatt blir noen ordning, hadde Wara mest tro på såkalte hvite sertifikater, et markedsbasert selvfinansierende system som i dag benyttes i noen land.