Bergindustrien beklager kommune-nei

Kommunestyret i Kautokeino behandlet i går planprogrammet for Arctic Golds gullprosjekt på Biddjovagge. Diskusjonen endte med at kommunestyret med et par stemmers overvekt sa nei til gruvedrift.

-Det er overraskende og beklagelig at kommunestyret velger å si kategorisk nei til vår bransje på et tidspunkt i prosessen der ingen har oversikt over hva de egentlig sier nei til, kommenterer generalsekretær Elisabeth Gammelsæter i Norsk Bergindustri.

Et planprogram hører i følge Plan- og bygningsloven med for alle reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Det skal som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formål og prosess med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Lovverket sier videre at dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram. – Det ville vært naturlig om kommunen var tydelig på hvilke områder som skal utredes, mener Gammelsæter. Så tar man gjerne ev. innvendinger når resultatet av utredningen foreligger – når en vet hvilke effekter det enkelte tiltak vil få. Her har man sagt nei uten å vite hva man sier nei ti. Generalsekretæren stiller seg undrende til denne typen saksbehandling.

Det er tiltakshaver som betaler for planarbeidet. Denne typen planprosesser bidrar ofte med kunnskap som er nyttig for lokalsamfunnet uavhengig av om det endelige resultatet blir ja eller nei til tiltaket.

Bergindustrien bidrar med typiske mannsarbeidsplasser i en kommune hvor arbeidsledigheten er blant de høyeste i landet og hvor ledigheten blant menn er på nesten 9 % ifølge Statistisk sentralbyrås siste tall. Det er vanskelig å forstå at kommunens politikere ikke ønsker å vite – som de kunne fått utredet i et slikt planprogram – hvordan dette gullprosjektet kunne bidratt til å redusere denne utfordringen. De mineralske forekomstene er unike ressurser som bør forvaltes til samfunnets beste. -Dette vet vi det er mye uvitenhet om på regionalt og kommunalt nivå – noe vi har tatt opp med bl. a. næringsminister Trond Giske som nå skal lage ny mineralstrategi.

Bergindustrien bidrar som en positiv samfunnsaktør i lokalsamfunn over hele landet, mener Gammelsæter. Det er ingen grunn til at ikke vi skal kunne være dette også i samiske områder. Norsk Bergindustri har forholdet til urfolk som eget punkt i våre Etiske retningslinjer, noe som forplikter våre medlemmer. Vi har en utmerket dialog med både Sametinget og Reindriftssamenes landsforbund. Jeg har forståelse for at reindrifta generelt sett er skeptisk til bergindustri som et av flere tiltak fra storsamfunnet som utfordrer denne bransjens behov for uberørte arealer. Dette ville vi kunnet fått belyst spesielt for dette området i et slikt planprogram. Det er fristende å sitere Helga Pedersen, som på et at våre seminarer sa at for å ivareta samiske kultur er det viktig at det fins gode og langsiktige arbeidsplasser i samiske områder, sier generalsekretæren.

Norsk Bergindustri er en forening for bedrifter som leter etter, utvinner, forvalter eller foredler mineralske ressurser i Norge, eller bedrifter som på annet vis har særlig tilknytning til bergindustrien.