Størst behov for byggingeniører

Ifølge NITOs årlige behovsundersøkelse er det byggingeniører arbeidsgiverne trenger mest.

– Dette er ikke overraskende, sier styreleder for NITO og Teknas Fagutvalg bygg og anlegg (FBA), Freddy Thorsen. Han tror underskuddet på ingeniører med tradisjonelle byggfag som hovedsysselsetning vil øke dramatisk fremover, og at også VVS- og VA-fag er på vei opp.

Årlig får NITO Ipsos MMI til å spørre norske arbeidsgivere om behovet for ingeniører generelt, og hvilke type ingeniør det er mest rift om. Svarene fra 2012 viser at det er mest behov for byggingeniører, på de neste fire plassene følger maskin, elektro, data og vann/avløp.

Styreleder for NITO og Teknas FBA, Freddy Thorsen, som til daglig jobber i Multiconsult, er ikke overasket. Han tror at i de kommende fire år, og lengre, vil underskuddet på ingeniører med tradisjonelle byggfag som hovedsysselsetning øke dramatisk.

- Det er nå de store barnekullene fra ”babyboomen” i etterkrigstiden går i pensjon. Avviket mellom hvor mange ingeniører som går av og hvor mange som utdannes er stort, og det vil bare øke mot 2015, sier Thorsen.

Han trekker i tillegg frem noen flere forsterkende faktorer som gjør dette problematisk for næringslivet:

- En del av de klassiske byggfagene er ikke de mest populære hos ungdommen, og kapasiteten på høyskolene utnyttes ikke fullt ut. Noen faglinjer er praktisk talt utdødd pga. lav søking. Næringslivet trenger dog kompetansen, og må enten finne den andre steder eller ”etterutdanne” ingeniører med annen grunnkompetanse, sier Thorsen.

- Å leie eller ansette folk fra utlandet blir ofte omtalt som en løsning, men er i mange henseender lite praktisk, og krever også ”etterutdanning” i norsk lov, standarder, regelverk og ikke minst språk, sier han.

Noe mange heller ikke tenker på, er at alle vestlige land som var aktivt involvert i den annen verdenskrig har samme ”babyboom”-fenomen som vi har i Norge.

- Dvs. de har også der mangel på fagfolk innen klassiske byggefag med dertil hørende tekniske installasjoner. Det er vel kun Sverige og Island som ikke er berørt i samme grad. Der har norske bedrifter trålet markedet grundig i noen år nå, så det spørs hvor lenge vi kan hente hjelp der, sier Thorsen.

Han tror også at savnet etter erfarne ingeniører innen de tradisjonelle VVS- og VA-fag vil øke fremover.

-  Det er stort underskudd i markedet i dag, og verre blir det fremover. Den rene VVS utdanning er så godt som forsvunnet fra høyskolene. Bedriftene må derfor ansette nyutdannede med en utdannelse hvor VVS er kombinert med andre fag, gjerne Miljø, og selv ”etterutdanne” innen faget for å få ønsket kompetansenivå. Dette er jo greit i en viss grad, men det er grenser for hvor mange nyutdannede en bedrift kan ha uten at det går ut over vesentlig utover produktiviteten til de erfarne, avslutter Thorsen.