Rentemarginen halvert på 10 år

Nordmenn flest får 0,1 prosent rente på lønnskontoen, men betaler opp til 15 prosent rente når de benytter den samme kontoen til kredittkjøp.

Likevel er bankenes rentemargin mer enn halvert i løpet av de siste 10 år. I 1989 var rentemarginen oppe i 6,3 prosent, i 2003 var marginen 2,89 og i tredje kvartal 2004 2,84 prosent, sier informasjonssjef Stein Haakonsen i Finansnæringens Hovedorganisasjon til NTB. Han sier rentemarginen aldri har vært så lav som nå. Enda lavere er rentenettoen som er bankenes samlede renteinntekter fratrukket samlede renteutgifter i forhold til forvaltningskapitalen. I tredje kvartal 2003 var rentenettoen 2,02 prosent mens den i samme kvartal i 2004 hadde sunket til 1,88 prosent. Tjener store penger Haakonsen sier det er tre forklaringer på bankenes gode resultater. Ingen av dem er rentemarginen. For det første var bankenes tap i 2004 mindre enn i et normalår. For det andre har det skjedd en betydelig effektivisering gjennom ny teknologi og ved fusjoner som har gitt synergieffekter. Og som en tredje forklaring har man veksten. Presseansvarlig for personkunder i DnB NOR, Eivind Grønstad, sier mye av forklaringen på torsdagens gode tall fra banken er nettopp veksten. Han viser til at den har vært spesielt stor på boliglån der rentemarginene er små. På forbrukslån har det ikke vært vekst i det hele tatt. Han bekrefter at den laveste innskuddsrenten er helt nede i 0,1 prosent og at lønnskonti i kombinasjon med kreditt kan gi gjeldsrenter for forbrukerne helt opp til 13 prosent i DnB NOR. Så høye renter er ment å dekke kortvarig kreditt og benyttes gjerne til svært små beløp, sier Grønstad. Forbrukerrådet kritisk I Forbrukerrådet er man likevel kritisk både til gebyrer og de høye rentene på forbrukslån. Presseansvarlig John Andersson viser til tall fra Statistisk sentralbyrå som avslører store forskjeller i befolkningen, selv om gjennomsnittstallene er gode. Over en million mennesker har ifølge tallene mindre enn 10 000 kroner i oppspart kapital. Samtidig økte husholdningenes samlede gjeld med over 100 milliarder kroner i løpet av de siste 12 måneder. Tall Forbrukerrådet har lagt ut på hjemmesidene viser at et vanlig forbrukslån over fem år betyr at man må betale tilbake 50 prosent mer enn man har lånt. For et normalt boliglån går det om lag 25 år før den samlede innbetalingen er 50 prosent større enn lånesummen.