Les Byggeindustrien digitalt
Gjennom EFTA-medlemskapet er Norge forpliktet til å gjøre EUs vanndirektiv fra 2009 til norsk rett. Direktivet krever grenser for hvordan og hvor raskt norske vannmagasiner kan tappes og fylles, ut fra miljøhensyn. Og grensene må vurderes minst hvert sjette år, skriver Nationen.
I 2010 fastslo regjeringen at norske vannkraftverk ikke påvirkes av vanndirektivet. Dermed kan norske vannkraftprodusenter beholde gamle, relativt miljøsvake vilkår for regulering av vassdragene sine i mange tiår.
Hvis vanndirektivet, som ESA mener skal ha forrang framfor nasjonale konsesjonsprosesser, blir gjeldende, kan det i praksis bety at norske vassdrag og magasiner får lavere maksvannstand og høyere minstevannstand, og at det blir innført krav til tregere endring av vannstanden.
Konsekvensen kan bli at milliarder av inntektskroner forsvinner. Over 90 prosent av norsk kraftproduksjon eies av staten, fylkeskommuner og kommuner.
Staten er tidligere klaget inn for EFTAs overvåkingsorgan ESA av Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK), som mener Norge bryter direktivet.
ESA har vært i møte med norske myndigheter uten å være fornøyd med resultatet, og myndighetene har frist på seg til denne måneden med å komme med et svar.