Aasegården

Aasegården

Sted: Bergen

Prosjekttype: Rehab og påbygg

Entreprisekostnad eks mva:
290 millioner kroner

Bruttoareal: 23.000 kvm

Byggherre: Aasegården
v/OBOS Forretningsbygg og Theodor Eiendom

Prosjektleder: Constructa

Totalentreprenør:
Constructa Entreprenør

Teknisk totalentreprenør: TEVAS

Arkitekt: Rambøll

Landskapsarkitekt:
Smedsvik Landskapsarkitekter

Rådgivere: RIB og RIE: Rambøll - RIV: Anders O. Grevstad - RIBr: Sweco - RIAku: Multiconsult

Underentreprenører/leverandører: Oppmåling: Skanska Survey - Graving, betongarbeid og kjerneboring: Stoltz Entreprenør - Hulldekker: Spenncon - Gulvstøp: Industrigulvspesialisten - Påbygg i stål: SKV - Mellombygg, stål og montering hulldekker: Bergen Montering - Smed: Trakon Vest - Taktekking: Fløysand Tak - Vinduer og aludører: Kebo Glass - Blikkenslager: Østensen eftf - Trapper og rekkverk: Trakon Vest - Tømrer: Nilsen & Andersen Byggefirma, mellombygg - Himlinger, systemvegger og dører: Moelven Nordia - Maler: Maler 1 - Gulvlegger og tepper: Øystein Tvedt - Parkett: Bo Andren - Murer og asbestsanering: Murerfirma Per Thiesen - Rørlegger: Anders O. Grevstad - Elektro: Pettersson & Gjellesvik - Ventilasjon: TEVAS - Alarm: Infratek - Vaskevogner: Noracon - Branntetting: Bergen skade - Lås og beslag: Låsservice - Lev.ståldører: Ulefos Brug - Innerdører: Neumann Bygg - Kontormøbler: kaffebar i 8: Pål Bye-Hansen - Kantinekjøkken: Hauge - Kjøkken: Sigdal Kjøkkensenter - Heis: Ing Stein Knutsen - Anleggsgartner: Gravdal Hage & Anlegg - Byggevarer: Neumann Bygg - Byggvask/ rent bygg: Rent Tørt Bygg

Constructa Entreprenør AS har totalrehabilitert og bygget to nye etasjer på kontorbygget Aasegården i Bergen sentrum.

Bygget har nå åtte etasjer og et samlet areal på cirka 23.000 kvm. 290 millioner kroner. Tiltakshaver er Aasegården v/OBOS Forretningsbygg og Theodor Eiendom. Rambøll Norge AS har vært arkitekt. Constructa Entreprenør har utført arbeidene i en totalentreprise. Entreprisekostnaden er 290 millioner kroner eks mva. Det var byggestart for et nytt mellombygg våren 2009. Rivning startet sommeren 2009, og de første delene deler av bygget stod ferdig i desember 2009. Mellombygget ble fullført våren 2010, mens resten av bygget gradvis har blitt fullført frem til våren 2012.

Fra 1936
Aasegården ble bygget som et tre-etasjers bygg i 1938. På 70-tallet fikk bygget tre etasjer til. Prosjekteringsleder Bjarne Ryland i Constructa Entreprenør forteller at all innmat i bygget ble revet ut, slik at kun skallet stod igjen.

– Den eksisterende delen av bygget er innredet og har fått nye tekniske anlegg og tilkobling til fjernvarme. Vi førte opp et mellombygg omtrent midt på det avlange bygget og to nye etasjer. Innredningen består for det meste av cellekontorer. De to nye etasjene har høy standard, mens de eksisterende har fått normal standard. De enkelte leietakere har egne kantiner og resepsjoner.

Beholdt skallet
Anleggsleder hans Økland i Constructa Entreprenør sier at det er gravd ut et parkeringsanlegg på 800 kvm under den søndre delen av bygget. Det rommer 45 biler og skal brukes av byggets leietakere.

– I grunnen fant vi gamle rivningsmasser som ble karakterisert som forurensede masser.

Aasegården har langstrakt form med buet fasade mot Bjørns gate i nord. De seks nederste etasjene har bærende konstruksjon i plasstøpt betong. Sjuende og åttende etasje har bæresystem i stål. Det nye taket er en lettakskonstruksjon. Fasadene har malt og slemmet betong. I sjuende og åttende etasje er det glassfasader. Det er brukt hulldekker som etasjeskiller mellom sjuende og åttende etasje. Store deler av de nye kontorlokalene har fått tepper eller teppeflis på gulvene og systemhimlinger. Våtrom er flislagt.

Det ble praktisert rent bygg under oppføringen. Mange av vinduene er skiftet. De som ikke er skiftet ble satt inn for få år siden. De nye vinduene er i aluminium. Bygget har fått universell utforming. Første til sjette etasje er utformet etter TEK07 og sjuende og åttende etasje etter TEK10.

Tilkoblet fjernvarme
Bygget har vannbåren oppvarming med radiatorer. Det varme vannet kommer fra fjernvarme. Veggene er etterisolert med ti cm. Det er 30 cm isolasjon i taket. Vinduene har en U-verdi på 1,0. Ventilasjonsanleggene er balanserte og har varmegjenvinning. Mellombygget og parkeringsanlegget er sprinklet, resten av bygget er brannseksjonert. Sjuende og åttende etasje har solavskjerming med automatisk styrte utvendige persienner.

Bjarne Ryland sier at de to største utfordringene i prosjektet var å få på plass tunge elementer i sjuende og åttende etasje, samt holde bygget tett. Det siste var meget viktig siden det var leietakere i bygget under rehabiliteringen.

– Vi tekket loftet før vi rev taket, det fungerte fint. 80 bygningsarbeidere var med da aktiviteten var på topp. Ingen av arbeidsprosessene her var ukjente, men vi lærer av alle prosjekter.

Funksjonalistisk stil
Oppdragsansvarlig Thorstein Skauge i Rambøll Norge AS forteller at Aasegården er oppført i funksjonalistisk stil med en enkel hovedform med horisontale linjer kun brutt av vertikale trapperom på langsidene og i den karakteristiske buede nordenden av bygget.

– Bygget har vært påbygget en rekke ganger men alltid i samme stil. Første del sto ferdig i 1938 og det fikk sin hovedform i seks etasjer ferdig på 70-tallet.

Rambøll ble engasjert av Aasegården AS som arkitekter og konsulenter i 2005 etter et parallelloppdrag da bygget trengte betydelig oppgradering, funksjonelt, teknisk og estetisk.

– Vi utnyttet her vårt tverrfaglige miljø til å finne et totalkonsept for byggets utvikling. Dette omfattet blant annet plassering av et mellombygg i gårdsrommet med nye tekniske rom for hver etasje. Herfra føres horisontale kanaler utenpå bakfasaden til de enkelte leiearealer. På den måten får vi gode romslige løsninger der det er lave etasjehøyder og etasjene kan deles opp i fleksible utleieenheter.

To nye etasjer
Det ble søkt om rammetillatelse påbygging av to nye næringsetasjer i 2007, men gitt avslag.

– Hovedbegrunnelsen var at tilbygget ville bli for topptungt og redusere Aasegårdens verdi som modernistisk verk. Byantikvaren og TFBU (uten arkitektdeltagelse) gav her negativ innstilling. Etter mindre fasademessige endringer og begrenset høydereduksjon ble det gitt rammetillatelse i 2008.

– Arkitektfaglig var det viktig for oss å skape et klart skille mellom Aasegårdens opprinnelige tunge hovedform og et nytt lettere påbygg. De to nyere etasjene viderefører bygningens konsept med en enkel fasadeutforming som understreker hovedformen. De nye fasadene er derfor utført som et enkelt raster i metall og glass. Disse brytes kun av at de opprinnelige murte trapperomsfasader er ført videre opp for å binde nytt og gammelt sammen. Glassfasadene åpner også bygget mot omgivelsene.

Eksisterende bygg har ornamentikk i detaljering og sprang i murfasadene. Tilsvarende har de nye etasjene sin rikdom i proporsjoner og presise sammenføyinger av glass og metall.

– På denne måten har vi unngått at bygget fremstår som topptungt. Forretningsfasadene har fått ny vindusutforming for å tilpasse seg byggets helhet og det skal her monteres en ny lett glassbaldakin. Sydgavlen mot Fylkesbygget er en tett brannvegg som i fremtiden antagelig vil bli skjult av et påbygg her.

Totalfornyelse
Oppgraderingen av bygget omfatter totalfornyelse av alle fellesarealer og de enkelte kontorsoner etter hvert som det er gjort leieavtaler. I tillegg er tidligere krypekjeller i syd utgravd og omformet til et verdifullt parkeringsareal.

– Med det meste av bygget ferdig totalombygget fremstår nå Aasegården som et fleksibelt og moderne næringsbygg som skal bidra til en nivåheving ved byens adkomst fra syd. Fortauarealene rundt bygget rustes opp og Bergen er tilført over 7.000 kvm nytt næringsareal nær hovedkommunikasjonsåren uten at ny bygrunn er belastet.

Rambøll har hatt oppdrag både for Aasegården AS med utvikling av hovedkonsept og løsninger for leietakere i bygget og for Constructa Entreprenør AS ved gjennomføring av de enkelte deloppgavene. I en kompleks oppgave som dette har prosjektering i BIM har vært et viktig redskap i prosessen.

Rambøll har vært arkitekt, interiørarkitekt og rådgivende ingeniør for byggeteknikk og elektro. For VVS har hatt ansvar for hovedkonseptet. For enkelte seksjoner har leietaker hatt egen interiørarkitekt.

Tekst og foto: Ole Harald Dale


Flere prosjekter