Lavere lønnsvekst i fjor

Dette viser foreløpige tall fra det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene i 2005. Alle partene i arbeidslivet sitter i utvalget, og det omforente tallmaterialet danner grunnlaget for årets mellomoppgjør. En gjennomsnittlig årslønn økte med 3,75 prosent fra 2003 til 2004. Veksten var dermed lavere enn året før, da lønningene i gjennomsnitt økte med 4,5 prosent. Lønnsveksten hos Norges viktigste handelspartnere var på overkant av 3 prosent, så tallene nærmer seg hverandre, sier administrerende direktør Øystein Olsen i Statistisk sentralbyrå (SSB). Han er leder av beregningsutvalget. Lønnsveksten i fjor varierte dessuten mindre mellom de store forhandlingsområdene enn det som har vært vanlig de siste årene. Høybråten fornøyd Arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten (KrF) er fornøyd med tallene. Jeg er glad for at den foreløpige rapporten bekrefter en synkende tendens i lønnsveksten, sier han i en pressemelding. Høybråten synes også det er positivt at spredningen i lønnsveksten synes å ha avtatt. Dette tyder på at flere grupper nå tar inn over seg hvor viktig det er at vi bevarer konkurransekraft i forhold til våre handelspartnere og får en lønnsvekst mer på linje med dem, sier han. Overhenget som tas med inn i mellomoppgjøret for 2005, definert som forholdet mellom det faktiske lønnsnivået ved utgangen av året og gjennomsnittet for hele året, anslås til 1,5 prosent for alle grupper sett under ett. Sammen med de tillegg som i 2004 ble avtalt for 2005 på en del forhandlingsområder, for eksempel i KS, er det allerede positiv lønnsvekst uten ytterligere tillegg i mellomoppgjøret, sier beregningsutvalget. Overhenget alene dekker inn forventet prisvekst, så nye tillegg i år gir enda større disponibel realinntekt. Husholdningene blomstrer Olsen sier det har vært en sterk vekst i disponibel realinntekt de siste årene. Reallønnen etter skatt økte med 3,25 prosent i snitt i 2004, mot 2 prosent året før. Minstepensjonen for enslige gikk opp med 3,5 prosent, mens ektepar fikk en økning på hele 5,7 prosent fra 2003 til 2004. Disponibel realinntekt i 2003 lå hele 54 prosent høyere enn 10 år tidligere. Konsumprisindeksen økte med beskjedne 0,4 prosent i 2004 mot 2,5 prosent året før. Hovedforklaringen er stor variasjon i strømprisene fra 2003 til 2004, samt stadig fallende priser på importerte konsumvarer. Importprisen fra lavkostland har sunket over de tre siste årene, men nedgangen flater ut. Prisveksten fra 2003 til 2004 var betydelige lavere i Norge enn hos våre handelspartnere. I snitt var veksten i EU 2,2 prosent og 1,5 prosent hos de viktigste handelspartnere. Ved hjelp av modeller har utvalget sett på forventet prisvekst i 2005 og anslår den til mellom 1 og 1,5 prosent i snitt. Utviklingen i energiprisene vil trekke ned, mens avgiftsendringer drar veksten opp. Langt over Industrien konkurranseevne bedret seg i 2004, men lønnskostnadene er fortsatt langt over nivået hos Norges handelspartnere. For alle ansatte, både arbeidere og funksjonærer, i industri, bergverk, elektrisitets-, vann- og gassforsyning og bygg og anlegg er kostnadene til lønn 16 prosent høyere, men for industrien alene er lønnskostnadene i snitt hele 27 prosent over nivåene hos de viktigste landene Norge handler med. Tallet har vært opp i 36 prosent, så tendensen er fallende. Også snittet på 16 prosent over er gått ned 2 prosent fra 2003.