Les Byggeindustrien digitalt
Fakta om lønnsoppgjøret
* Forhandlingene mellom Fellesforbundet og Norsk Industri brøt sammen, og partene i det såkalte frontfagoppgjøret var derfor samlet til mekling hos Riksmekleren lørdag kveld og natt til søndag.
* Årets oppgjør er et hovedoppgjør som forhandles forbundsvist. Det innebærer at det forhandles først om overenskomster innen konkurranseutsatt industri, i tråd med den såkalte frontfagsmodellen.
* Når forhandlingene i frontfagene er fullført, følger øvrige overenskomster i privat og offentlig sektor.
* Frontfagsmodellen ble lansert i 1966, da et utvalg under ledelse av Statistisk sentralbyrås daværende direktør Odd Aukrust formulerte doktrinen om at norsk økonomi er avhengig av at lønnsveksten holdes innenfor rammene av hva industrien tåler.
* Hvilke overenskomster som utgjør frontfagene varierer i noen grad fra oppgjør til oppgjør. I 2012 er det Verkstedoverenskomsten, Nexansoverenskomsten, Teknologi- og dataoverenskomsten og Teko-overenskomsten.
* Dersom meklingen natt til søndag ikke hadde ført fram, ville det blitt streik blant 29.000 industriarbeidere i om lag 800 bedrifter over hele landet.
* Meklingsfristen var satt til midnatt, og partene kunngjorde søndag rundt klokken 12.30 at de var kommet til enighet.
Det var to trøtte, men fornøyde forhandlingsledere som rundt 12.30-tiden søndag møtte pressen for å kunngjøre at de er kommet til enighet etter å ha forhandlet siden rundt klokken ti lørdag kveld.
Meklingsforslaget som Fellesforbundet og Norsk Industri nå har anbefalt, gir de industriansatte 1,25 kroner timen i lønnstillegg og 14 dagers betalt pappaperm.
Minstelønnssatsene og skift- og turnustilleggene blir hevet, mens kravet om at innleide vikarer fra vikarbyråer skal være omfattet av tariffavtalen som gjelder i bedriften som leier dem inn, er innfridd.
Det er også oppnådd enighet om en arbeidstidsordning for folk som jobber offshore.
– Vi er godt fornøyd med å ha kommet til enighet, sier Fellesforbundets leder Arve Bakke.
Pappaperm
Bakke er spesielt glad for at kravet om betalt to ukers pappapermisjon er innfridd.
– Selv om loven gir rett til fri, har det ikke vært med lønn. Mens de ansatte i hele offentlig sektor og deler av det private har hatt en betalt ordning, har de fleste av våre medlemmer ikke hatt denne retten. Dette har vært en stor urettferdighet som vi nå har fått bort, sier han.
Lederen for Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, mener det var verdt å gå med på kravet om betalt pappaperm og tror dette kan være positivt for industrien.
– Dette kan bidra til å styrke konkurransekraften for industrisektoren og til å trekke til seg unge arbeidstakere. Det gjør industrisektoren til en mer attraktiv arbeidsplass innenfor en kostnadsramme som er til å leve med, sier han.
Meget krevende
Lier-Hansen legger ikke skjul på at årets oppgjør var meget krevende. Han uttaler at resultatet samlet sett neppe vil bringe lønnsveksten i Norge mer i samsvar med lønnsveksten hos handelspartnerne. Ifølge Lier-Hansen vil det fremforhandlede resultatet til sammen utgjøre 0,85 prosent av rammen, mens overhenget innebærer 1,3 prosent.
– Til sammen blir dette 2,15 prosent. Så gjenstår det å se hva de lokale forhandlingene resulterer i. Jeg både håper og forventer moderate lokale tillegg, sier han.
Ifølge Unio har det gjennomsnittlige tallet for de lokale tilleggene de siste fem årene vært 2,2 prosent, noe som bringer det totale tallet over 4 prosent. Unio-sjef Anders Folkestad uttalte før helgen at resultatet fra de sentrale forhandlingene ikke gir et riktig bilde av lønnsutviklingen i privat sektor.
– De sentrale lønnsforhandlingene i industrien gir bare en pekepinn. Resultatet er ingen fasit som vi følger slavisk, sa Folkestad.
Lier-Hansen kom likevel med en klar oppfordring til Folkestad søndag.
– De som nå kommer etter må vise moderasjon, sa han.
LO fornøyd
– Fellesforbundet har oppnådd et meget godt resultat, som vil få stor betydning for hele LO-fellesskapet, sier LO-leder Roar Flåthen i en kommentar.
– Det anbefalte meklingsforslaget mellom Fellesforbundet og Norsk Industri er i tråd med hovedretningslinjene som LOs representantskap vedtok for årets tariffoppgjør. Det bidrar til å sikre sysselsettingen, samtidig som det sikrer kjøpekraften til medlemmene, sier Flåthen.
Fristen for forhandlingene gikk ut midnatt, men det tok altså over 12 timer før partene klarte å komme til enighet.
Riksmekler Kari Gjesteby forteller at det har vært en lang og seig natt, og at det framfor alt var diskusjoner rundt økonomi som gjorde at forhandlingene trakk ut.
– Det har tidvis tatt lang tid å bli enige om de ulike punktene, men både partene selv og jeg er godt fornøyd med at det nå er enighet. Jeg mener partene har kommet fram til et moderat oppgjør, sier hun.
Dersom partene ikke hadde klart å bli enige, ville 29.000 industriarbeidere gått ut i streik søndag.