Les Byggeindustrien digitalt
Direktoratet for naturforvaltning (DN) har nylig sendt på høring en handlingsplan mot rynkerose. Miljømyndighetene mener arten er uønsket og skadelig – fordi den er en fremmed plante, og fordi den fortrenger andre arter i norsk natur. Fylkesmannen i Telemark har allerede, som ledd i handlingsplanen, invitert til en anbudskonkurranse for å fjerne rynkerose i verneområder på Jomfruland og flere andre steder i Kragerø og Bamble.
DN skriver at det i hovedsak er fylkene langs kysten fra Østfold til og med Nordland som trenger bevilgninger for å gjennomføre tiltak. Behovet er anslått til vel 5 millioner kroner for femårsperioden til og med 2016.
Sanddyner og strandeng
DN opplyser at rynkerose trolig ble innført som prydbusk til Norge fra Øst-Asia i begynnelsen av 1900-tallet. Den har siden vært én av de mest benyttede arter i beplantninger i parker, hager og veianlegg. De eldste dokumenterte funn av forvillede eksemplarer i Norge er fra Vestfold i 1940. På den tiden begynte rynkerose å spre seg langs kysten, spesielt på sanddynemark og strandeng.
Et kart med registreringer av rynkerose, viser at arten nå har stor utbredelse særlig langs kysten fra Oslofjorden til Rogaland og i Møre og Romsdal og Trøndelag. Spredte forekomster finnes også i Hordaland, Sogn og Fjordane og Nordland. Nordligste observasjon er i Tromsø, blir det opplyst.
Truer biologisk mangfold
Bekjempelsen av rynkerose begrunnes med at arten utgjør en «høy risiko for stedegent biologisk mangfold», blant annet ved at gener fra rynkerose kan overføres til naturlige bestander. «Videre truer rynkerose verneverdiene og verneformålene i verneområder og vanskeliggjør arbeidet med å nå bevaringsmålene. Arten reduserer kvalitet og verdi av viktige friluftsområder», skriver DN.
Målet med handlingsplanen er «å holde rynkerose i sjakk» i Sør-Norge, slik at den ikke sprer seg ytterligere. Verneområder skal prioriteres. I Nord-Norge mener DN at målet bør være å fjerne kjente forekomster helt, og å hindre nyetablering.
Beiting nevnes som den foretrukne metode for å hindre spredning. Der dette ikke er mulig, kan det være aktuelt med årlig skjøtsel i form av slått, nedkapping og klipping av skudd. «Kjemiske metoder kan komme i betraktning der andre metoder ikke er realistiske. Dette gjelder både innenfor og utenfor verneområder», skriver DN.