Arkitekter og økonomi

Knudsen belyste forholdet mellom estetikk og økonomi og konkluderte i sitt foredrag med at arkitekten fortsatt må være en sentral aktør i alle sammenhenger i en beslutningsprosess. Ikke nødvendigvis for å bestemme, men for å få den allsidige input som er nødvendig for å sikre at produktet blir en fornuftig avveining av de forskjellige sider i en byggsak. Samtidig argumenterte han for at vi må gjenvinne respekten for at planlegging tar tid. -Kan vi lage vakrere og mer funksjonelle bygg til en lavere kostnad hvis vi i større grad benytter oss av arkitektens samlede kompetanse? spør Knudsen, og viser til en rekke prosjekter i Trondheim hvor valg av utradisjonelle løsninger har gitt gevinst i form av god funksjonalitet, egenartede bygninger og ikke minst lav pris. Arkitekter tenker pris. -Vi ser en klar sammenheng mellom arkitektoniske uttrykk og teknikk som et viktig bidrag til å holde kostnadene nede, sier Knudsen, og viker ikke for å forsvare arkitektene når kostnadsoverskridelser kommer. -Hvis det skulle vise seg at den nye operaen blir langt dyrere enn forutsatt tror jeg ikke det vil være riktig å plassere alt ansvaret på Snøhetta alene. Vi står trolig overfor et sett av aktører som alle har ønsket/ønsker å gjennomføre noe mer enn det som på beslutningstidspunktet var forutsatt, sier Knudsen. -Vi kan nok for en periode snyte ut det ene bygget etter det andre, men det er ikke sikkert at det er den beste investering verken for utbygger eller samfunn. Trolig gjør vi da arkitekten til en dekoratør eller jålebukk uten begreper for økonomi, og det uten at noen andre står klar til å overta den samordnede rolle som er forutsetningen for utviklingen av et levedyktig bygningsmiljø. Jeg håper alle aktører ser betydningen av å få utnyttet den enkeltes kompetanse maksimalt og dermed stimulere til samarbeidsformer som sikrer dette, avslutter Knudsen.