Tangenten

Tangenten

Sted: Tangen på Nesodden

Prosjekttype: Kommunesenter (administrasjonsbygg, kulturhus, bibliotek og ungdomsskole).

Bruttoareal: 11.270 kvm

Byggherre: Nesodden kommune

Prosjektledelse: OPAK

Totalentreprenør: Skanska Norge

Kontraktsum inkl. mva:
240 millioner kroner

Arkitekt: Ratio Arkitekter

LARK: Landskapsarkitektene
Berg & Dyring

Interiørarkitekt: Beate Ellingsen

Rådgivere: RIB: Skanska Norge - RIV fase 1: EM-teknikk - RIV fase 2 og rådgiver miljø: Hjellnes Consult - RIE: Sweco - RIA: Brekke & Strand - RIBR: Norconsult - Rådgiver veg: Multiconsult

Underentreprenører/leverandører: Rør: NVS - Elektro: Lys og Varme - Ventilasjon: Haaland Klima - Heis: Reber Schindler Heis - Grunnarbeid: Leif Grimsrud - Renhold: Renholdspartner - Maler: Celander - Taktekking: Icopal Tak - Murarbeid: Mjøndalen Mur & Puss - Branngardiner: Haby Norske Sjalusier - Kjerneboring: Mimax Asfalt & Betong - Riving: Norsk gjenvinning - Betongtrapp: Opplandske betongindustri - Himlingsarbeider: Akustikk Innredning - Brannisolering: Firesafe - Aluminiumsarbeider: Saint-Gobain Bøckmann - Sliping betonggulv: Betongforsegling - Datagulv: Sana Bygg - Kjøkken: GP Storkjøkken - Teleskoptribune: Scandi Sport - Solskjerming: Vental Hunter Douglas - Gulvbelegg / parkett: Intep - Innv. tømmerarbeider: Noveta - Blikkenslager: Arth. Norderhaug´s Eftf. - Blokkvegger: Trysil Byggprodukter - Gartner: Agro Anleggsgartner - Byggrengjøring: Østlandske rengjøring - Innv. glassfelter: Acusto - Div. inventar: Idema

Det nye kommunesenteret på Nesodden spiller på mange strenger; administrasjonsbygg, bibliotek, kulturskole, helsestasjon, ungdomsarena og ungdomsskole. I tillegg skal det være landets mest energieffektive kommunehus.

− Kommunens administrasjon har fram til nå holdt til i kummerlige lokaler, uten tilgang til de fasiliteter som man må ha i en moderne administrasjon. Et flertall av kommunens etater er nå samlokalisert her, sier Bjørn Lyngstad hos Opak, som har hatt prosjektledelsen for det nye senteret.

Planleggingen har tatt lang tid, og i tråd med at kommunen hadde flere uoppfylte funksjoner og stadig flere behov, har prosjektet etter hvert økt i areal.

– Sambruk, åpenhet og fleksibilitet har stått sentralt ved planleggingen av det nye kommunesenteret. Det skal være et bygg for alle; Tangen-åsen ungdomsskole for 220 elever, bibliotek samt ha andre kulturelementer. Det skulle være et bygg for de enkelte brukerne, men samtidig også ha sambruk på deler av arealene. Målsettingen var å redusere arealbehovet i forhold til å etablere flere bygg hver for seg, påpeker Lyngstad.

Ambisjoner og mål
Ut i fra miljøambisjonene til Nesodden kommune utarbeidet Opak en egen energi- og miljøplan. Foruten universell utforming, omfattet planene også ressurseffektivitet, og miljøfokus på energi, materialer og tekniske løsninger gjennom hele bygningens livsløp. Bygget skulle være et referansebygg med tanke på miljøløsninger. Ikke minst i prosjekterings- og byggefasene, der bærekraftig produksjon skulle være en forutsetning i valg av materialer og produkter.

I utgangspunktet skulle det benyttes størst mulig grad av naturlig ventilasjon, kun med bruk av termiske oppdriftskrefter uten mekanikk. Skanska ble i august 2009 engasjert som totalentreprenør i en samspillsmodell med målpris, og gikk umiddelbart i gang med sitt forprosjekt.

– Med det ventilasjonskonseptet var det umulig å innfri energikravene, også med tanke på Enova-støtte. Det var blant annet uten varmegjenvinning. Sammen med RIV-en, Hjellnes Consult, ble løsningen et moderne system med en kombinasjon av mekanisert balansert ventilasjon og hybridventilasjon. På det tidspunktet en ganske enestående løsning, påpeker Lyngstad.

Energitiltak
Krav til gjennomtenkte løsninger og god prosjektering, ekstra god isolasjon, dyktig håndverksutførelse når det gjelder tetting er selvskrevne, men krever god og nitidig oppfølging. Andre tiltak er bergvarmeanlegget, med 10 energibrønner ned til 200 meter, styrt solskjerming med en variasjon av persienner og utvendige skyveskodder og behovsstyring av lys og ventilasjon.

– Rette vinkler er i mindretall på Tangenten, og den geometriske formen var avgjørende for å bruke plasstøpt betong. Et viktig poeng var å bruke betongens termiske energi både for varme og kulde. Men med så mye eksponert betong, stiller det også ekstra strenge krav til utførelse, nøyaktighet og tekniske anlegg, påpeker Skanskas prosjektleder, Ståle Håkull.

Bedre enn Bellona?
Tangenten er i tilnærmet passivhusstandard, og skal i teorien være mer energivennlig enn Bellonabygget. Målene som man håper vil innfris er ambisiøse; energibehovet skal være 62 kWh/kvm pr. år for skoledelen, 67 kWh/kvm for administrasjonsdelen og 80 kWh/kvm for biblioteket. Det eneste elementet som ikke innfridde de strenge kravene, var brua med undervisningsarealer i skole-delen. Brua spenner mellom skolens to fløyer og blir således eksponert for det ytre miljø på fire flater.

Tangenten er tegnet av Ratio Arkitekter, som vant en begrenset plan- og designkonkurranse i 2008.

– Tomta hadde nivåforskjeller som vi har latt gå igjen i bygget, gulvet inne i bygget følger terrenget. Betongsøylene er satt med en viss rasjonalitet, men ser ut til å være litt «tilfeldig» plassert. De skal bringe assosiasjoner tilbake til trestammene som sto på tomta før man begynte å bygge, forklarer Sverre Svendsen i Ratio Arkitekter.

Dagslys inn
Tangenåsen skole ligger fordelt på to fløyer mot sør, med to symmetriske innganger i hver fløy. Mellom fløyene går brua i to etasjer. Her ligger skolens undervisningsarealer. Ved å løfte denne delen fra bakke-nivå slippes også dagslyset inn i gårdshagen, og viktigere, inn i senterets store innvendige rom og i et mindre atrium.

Hovedinngangen for kommunesenteret og biblioteket er i nordvest, og trekker altså veksler på lysinn-fallet fra gårdshagen. Det store innvendige rommet preges av en unik trappekonstruksjon. Den vokser fra nederste nivå, og de brannimpregnerte eikespilene sprer seg utover.

– Den er som et tre, og går over tre nivåer. I «treets» hulrom nederst er det en eventyrhule for de minste, over her deler den seg med trapp enten til skoledelen eller til biblioteket. På toppen er det plasser til for eksempel pc-spill. Den skal bidra til gjøre det til en spennende opplevelse å bevege seg i dette innvendige rommet, sier Svendsen.

– Tre bygninger på den gamle skolen ble revet da vi begynte i mai 2010. De største byggetekniske utfordringene i prosjektet, var nok klimaforholdene. Store betongarbeider pågikk under ekstrem kulde og med store snømengder vinterstid i fjor. På det tidspunktet støpte vi ti meter høye betongsøyler. Der gikk det med mye penger og ekstra tid, etterfulgt av den våteste høsten på 50 år, forteller Håkull.

Skanska hadde også i sin kontrakt ansvaret for etableringen av miljøgata som går mellom Tangenten og det nye nærsenteret på Tangen.

– Da var det stor aktivitet her, og i perioder måtte vi ha p-vakter for å geleide skoleelevene forbi prosjektet, sier Håkull.

Grønn profil
Skanskas eget program for å sette søkelyset på miljø, kalles Grønn Arbeidsplass. Sertifiseringen innebærer å yte noe ekstra for miljøet i produksjonsfasen. Foruten mål om 90 prosent kildesortering, går systemet ned på de enkelte faktorene – også på detaljnivå. Det omfatter blant annet alternativ byggoppvarming, solavskjerming på brakkerigg, sensor på utelys, bruk av Svanemerkede kontor- og miljøprodukter og montering av ladestasjoner for el-biler.

I tillegg til skolens 220 elever, vil ca 30 ansatte herfra og 150 kommuneansatte nyte godt av Tangentens vel 11.200 kvm. Men det kan bli mer. Det sysles med tanker om et kulturhus med kultursaler som eventuelt skal tilknyttes i nord. Konstruksjonsmessig er det klargjort for å kobles direkte på, der inngangen blir fra foajeen i kommunehusets første etasje.

Tangenten har fått 2,9 millioner kroner i Enova-støtte, og blir et av deres forbildeprosjekter. Også OPAK og Skanska vil bruke Tangenten som referanser når det gjelder energi og miljø.

– I begynnelsen hadde vi i Skanska miljøledelsen internt, men erfarte at vi måtte knytte til oss Hjellnes Consult som hadde den komplette kompetansen. For de fleste entreprenører i prosjektet har dette vært et nybrottsarbeid. Erfaringen med miljø og energi er viktig å ta med seg videre. Ikke minst er det viktig å kunne vise til store miljøprosjekter, avslutter Håkull.

Tekst og foto: Trond Joelson


Flere prosjekter