Guldbergaunet Idrettspark

Guldbergaunet Idrettspark

Friidrettshall og basishall for turn

Sted: Steinkjer

Prosjekttype: Friidrettshall og basishall for turn

Totalkostnad: 130 millioner kroner

Bruttoareal: 9.500 kvm

Byggherre: Steinkjerhallen

Prosjektledelse: Planstyring

Byggeledelse: RG-prosjekt

Hovedentreprenør (bygningsm. arbeider): FuglesangDahl

Arkitekt: Praksis Arkitekter

Landskapsarkitekt: Rambøll

Rådgivere: RIB/RIE/RIV/RIVA: Planstyring - RIBr: Techno Consult

Underentreprenører/leverandører: Grunn/utomhus: Odd Einar Knee - Betong: Gran & Ekran - Stål Bygg Con - Sportsdekke: Mondo Norge - Massivtretribuner og speakerbu: KLH Scandinavia - Rør: YIT - Ventilasjon: Backo - Elektro: Madsen Elektro - Heis: Otis - Glass/aluminium: Namdal Glass og Fasade - Taktekking: Trøndelag tak - Innvendige glassfelt: Akusto - Solskjerming: Vental - Rekkverk: Brødrene Midthaug - Blikkenslager: Namdal Blikk - Byggevareır: Byggmakker Steinkjer - Lås og Beslag: Låsgruppen

Steinkjer har fått Nordens flotteste friidrettshall og er den eneste med seks løpebaner for 200 meter (med seks sprintbaner). Med friidrettsforbundet som pådriver fikk Steinkjer videregående og Steinkjer ungdomsskole landets mest avanserte gymsaler. Hallen har allerede vært arena for nordisk landskamp og innendørs-NM i friidrett.

Byggingen av friidrettshall og basishall for turn ble realisert etter en lengre prosess i forbindelse med sammenslåing av Steinkjer og Egge videregående skole. Som utgangspunkt skulle det bygges to nye «gymsalenheter» i forbindelse med sammenslåingen og eksisterende utendørs idrettsflater sto i fare for å måtte vike plass for nye skolebygg.

– Det ble gjennomført en mulighetsstudie som undersøkte idrettens behov og eventuelle nye muligheter i forbindelse med utbyggingen. Flere alternative hallprosjekter ble drøftet underveis i studien blant annet innendørs fotballbane med 400 meters friidrettsbane rundt denne. Etter hvert som prosessen pågikk ble det ble mer og mer en ren friidrettshall. Det ble arrangert studietur til Estland der vi så tilsvarende haller i Tallin og Tarttu. Mye her er direkte inspirert av hallene i Estland, spesielt bruken av dagslys inn i hallen, forteller arkitekt Sivert Hegdahl i Praksis arkitekter as.

– Dagslys var en av de tingene man på norsk side var skeptiske til. Man var redd for at blendingen skulle bli sjenerende. Nå er dagslyset lagt meget bevisst inn i hallen gjennom glassfasader og overlys. Hovedretningen fra lyset kommer fra nord, og solskjerming forhindrer sjenerende lys fra vest. Dagslyset har vært vesentlig å få fordelt inn over hele gulvflaten. Gjennom å ta det inn fra flere retninger svekkes blendingseffekter og den tredimesjonale virkningen av elementer i rommet styrkes. Det er viktig for folk som jobber her på heltid som idrettsfaglærere. Nå slipper de å jobbe i en mørk hall på dagtid. Ellers er det kun behovsstyrt lysstyring for å minimere energibruken. Hovedbrukere på dagtid er videregående skole og ungdomsskole. I tillegg får skolene en ny turnhall og gymsal som er delt fra friidrettshallen med en brannskillevegg. På kveldstid er det andre brukere, tilføyer han.

Pådriver
Friidrettsforbundet var pådriver for å få til seks løpebaner for 200 meter, og for at byggherren Steinkjerhallen AS, skulle ta grep og gjøre det til en virkelig avansert friidrettshall og ikke en vanlig flerbrukshall.

– I en fase ble de indre banene diskutert med mer spilleflate for håndball og volleyball – harde glatte flater som er lettere å leie ut. Det endelige resultatet er blitt en komplett friidrettshall med seks baner for 60 meter sprint og internasjonale mål. Dette er unikt i Norden, sier en stolt Hegdahl og legger til at italienske Mondo som leverte sportsdekket blant annet er hovedleverandøren av sportsdekker til OL i London og leverte til OL i Beijing. Spesialister fra Mondo la dekket på tre uker.

Handikapidrett
Ifølge Hegdahl er målet å bli Nasjonalt senter for Handicapidrett. Banebreddene er tilpasset rullestolkjøring og utvidet fra 90 cm til 1 meter. Dekket gir veldig høy hastighet for rullestolkjøring. Utendørs er 20 km i timen normalt, her dobler man hastigheten til 40 km i timen. Det er et kostbart dekke, men Friidrettsforbundet er fornøyd med en ordentlig konkurransearena, der man setter rekorder. Et fysikalsk institutt og treningssenter for rehabilitering er leietakere i hallen og har knyttet seg til anlegget i forbindelse med den type trening. Olympiatoppen er representert med egne lokaler og testlab.

Massivtretribune
Under planleggingen kom det innspill fra fylket om bruk av mer tre for å styrke trevarebransjen i Nord-Trøndelag og bruke mer lokalt trevirke. Paradoksalt nok kommer tribuneanlegget og speakerbu i massivtre ferdig fra KLH i Østerrike. Ingen lokaleleverandører kunne levere til konkurransedyktig pris. Massivtretribunen ble levert i byggesett.

– Vi var opptatt av å utvikle hallen som elementbyggeri som en del av en trinnvis byggeklosstenking. For vår del var det spennende å prøve ut et prosjekt med massivtre i tribunekonstruksjonen. Tre blir også brukt konstruktivt i karnapper og vindusinnramming, påpeker Hegdahl.

Akustikk
Akustikken var opprinnelig tenkt og prosjektert med himling – flåter som skulle dempe støyen.

– Vi endte opp med perforerte TRP-plater. I tillegg har hallen akustiske spileveggfelt med isolasjon og akustiskduk bak, samtidig som det er spalter i veggen rundt hele hallen. Sportsdekke er også en lyddempende absorbent. Det synes å fungere greit, sier arkitekt Quang

Luong i Praksis arkitekter as. Han legger til de har spart utgifter ved ikke å bruke mekanisk ventilasjon. Hallen har ingen ventilasjon ut over naturlig ventilasjon. Ventilasjon skjer ved å åpne røyklukene i taket og/eller ved å åpne spjeld i veggene samt brannportene. Ved et MGP-arrangement, som Steinkjer ligger an til å få, kan dette bli en utfordring, sier Luong. Oppvarming skjer ved varmluftsvifter i firkantede bokser montert på søylene som blåser vannbåren varme inn i hallen.

Sammenbygging
Hovedentreprenør FuglesangDahl var maksimalt uheldig med årstiden. – Oppstarten ble forskjøvet et halvt år etter opprinnelig dato og byggeprosessen har vært en utfordring i forhold til årstiden. Den største utfordringen var å få kartlagt sammenbyggingen til eksisterende buet hall godt nok i tillegg til sammenbyggingsfasen midt på vinteren med sprengkulde og en meter snø, fulgt av mildvær og regn, forteller prosjektleder Sten Rudi Dahl i FuglesangDahl.

– Vi tok det stykkevis og delt, og bygde midlertidig tak over, og ledet vekk vannet fra eksisterende buet tak. Da vi skulle tekke taket på 10.000 kvm var det 70-80 cm snø og vi måtte gjennomføre mange improviserte løsninger. Vi har hele tiden hatt god dialog med byggherren, så ingen ble overrasket over forsinkelsen i byggetiden rent kontraktsmessig. Vi er stolte av å ha bygget dette signalbygget i Steinkjer, og gleder oss til og komme i gang med byggetrinn 2, sier Dahl.

Tekst og foto: Anne-Beth Jensen


Flere prosjekter