Les Byggeindustrien digitalt
Skjelvene er de kraftigste i området på tolv år. De førte ikke til særlige skader, men folk i områdene kunne kjenne husene riste, og mange hørte et dypt bulder.
Det første skjelvet hadde sitt senter i Øygarden-forkastningen sørvest for Fedje og ble registrert av målestasjonene klokken 7.05. Skjelvet var kraftig etter norske forhold, og er målt til en magnitude på 3,2. Magnitude-begrepet erstatter den tidligere brukte Richters skala.
Bare fem timer senere, klokken 12.05, ble et skjelv med styrke 3,3 registrert med sentrum 14 kilometer nede i jordskorpen under Voss, ifølge Norsk Nasjonalt Seismisk Nettverk.
Flere bekymrede personer ringte operasjonssentralen ved Hordaland politidistrikt, enkelte trodde det hadde gått et større snøskred, opplyser operasjonsleder Gustav Landro.
– Uvanlig
– To jordskjelv så tett på hverandre er uvanlig, sier Kuvvet Atakan, professor i seismologi ved Universitetet i Bergen til NTB. Flere jordskjelv etter hverandre er ikke så sjeldent, men de kommer som oftest litt mer spredd utover i tid.
– I 2000 hadde vi flere skjelv i regionen fordelt på en periode på fire-fem måneder. Det kraftigste var den 12. august, med sentrum i Stord-Bømlo-området. Det hadde en magnitude på 4,2. Det var også skjelv i november det året, og et den 8. desember med styrke 3,6. Et skjelv i 1989 hadde også en styrke på 4,2, forteller Atakan.
Han utelukker ikke at det nå kan komme flere skjelv med omtrent samme styrke som de som rammet Vestlandet lørdag.
Spenning i jordskorpen
Årsaken til at flere skjelv kommer tett, er at det bygges opp spenning i bergartene i jordskorpen.
– Spenningen forårsakes av regionale bevegelser i kontinentalplatene og landheving. Den bygges opp i et ti-femtenårsperspektiv, før den utløses i mindre skjelv, sier Atakan.
Bevegelsene som følger med jordskjelv med den styrken Vestlandet opplevde lørdag, er svært små.
– Jordskjelv med en magnitude under 4,5 har ikke særlige skadevirkninger. Jordskjelvaktiviteten er ikke på noe alarmerende nivå, sier Atakan.