Les Byggeindustrien digitalt
Fakta om kravene i lønnsoppgjøret
* Fellesforbundet krever et generelt tillegg til alle sine medlemmer samt et ekstra tillegg til grupper som henger etter i lønnsutviklingen. Forbundet fremmer også krav om økt innsats for likelønn samt rett til lønnet omsorgspermisjon ved fødsel.
* Fellesforbundet vil også ha en presisering av omfangsbestemmelsene som sikrer innleid arbeidskraft samme lønns- og arbeidsvilkår som fast ansatte i innleiebedriften. Forbundet ber dessuten om at partene tar opp kravet om allmenngjøring av tariffavtaler med regjeringen. Dette for å hindre sosial dumping.
* Norsk Industri forlanger blant annet økt fleksibilitet, utvidelse av ordinær arbeidstid samt en gjennomgang av korte velferdspermisjoner.
Fakta om lønnsoppgjøret
* Fellesforbundet og Norsk Industri innledet fredag årets lønnsoppgjør med den tradisjonelle overleveringen av krav og motkrav. Årets oppgjør er et hovedoppgjør som forhandles forbundsvist.
* Det innebærer at det forhandles først om overenskomster innen konkurranseutsatt industri, i tråd med den såkalte frontfagsmodellen.
* Frontfagsmodellen ble lansert i 1966, da et utvalg under ledelse av SSBs daværende direktør Odd Aukrust formulerte doktrinen om at norsk økonomi er avhengig av at lønnsveksten holdes innenfor rammene av hva industrien tåler.
* Hvilke overenskomster som utgjør frontfagene, varierer i noen grad fra oppgjør til oppgjør. I 2012 er det Verkstedoverenskomsten, Nexansoverenskomsten, Teknologi- og dataoverenskomsten og Teko-overenskomsten.
* Når forhandlingene i frontfagene er fullført, følger øvrige overenskomster i privat og offentlig sektor. Blir det brudd, går forhandlingene til mekling, og hvis denne ikke fører fram, blir det streik.
– Det blir tøffe forhandlinger. Kravene som er lagt fram kan i sum ikke innfris, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri.
Fellesforbundets leder Arve Bakke presenterte fredag ettermiddag sine krav i det såkalte frontfagsoppgjøret. Sentralt står kravet om å bevare kjøpekraften samt prioritere likelønn og lavtlønte.
I tillegg trekkes striden om vikardirektivet inn i lønnsoppgjøret. Fellesforbundet forlanger nemlig en presisering av de såkalte omfangsbestemmelsene i tariffavtalen, som sikrer innleide arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår på linje med de fast ansatte i innleiebedriften.
Pappaperm
Fellesforbundet stiller også krav om to ukers betalt omsorgspermisjon i forbindelse med fødsel. Ansatte i offentlig sektor har allerede denne rettigheten, som nybakte fedre i en rekke private virksomheter også nyter godt av.
– I en moderne verden bør fedre ha rett til pappaperm uansett hvor de jobber. Men vi er nødt til å vurdere hva som er mulig for våre bedrifter rent økonomisk, sier Lier-Hansen til NTB.
Han mener partene må finne fram til løsninger som ikke belaster bedriftene i for stor grad. Ifølge VG kan løsningen ligge i at regjeringen blar opp 1 milliard kroner for å sikre alle norske arbeidstakere lik rett til omsorgspermisjon ved fødsel.
Fellesforbundet og Norsk Industri forhandler først fordi det er i dette tariffområde de konkurranseutsatte bedriftene befinner seg. Mange av disse eksportbedriftene sliter med sterk kronekurs og sviktende omsetning, men bildet er sammensatt.
– Det er veldig store forskjeller. I hovedsak er det bare den delen av fastlandsindustrien som ikke er smurt av olje- og gassvirksomheten som sliter tungt. Det tilsier at vi må få et nøkternt sentralt oppgjør og heller sørge for en differensiering gjennom lokale forhandlinger, sier Lier-Hansen.
Rentegave
Arbeidsgiverne i Norsk Industri fikk en gavepakke ved inngangen til oppgjøret av sentralbanksjef Øystein Olsen, som onsdag kuttet styringsrenta med 0,25 prosent.
– Det er god drahjelp. Vi vet av erfaring at renteøkninger avføder høyere lønnskrav. Når renta går ned, blir det motsatt. Kjøpekraften er sikret før vi begynner å forhandle, sier Lier-Hansen.
Fellesforbundets Arve Bakke tar de årlige forpostfektningene med arbeidsgiversiden med ro.
– Alt som har med økonomi å gjøre, koster penger. Får vi innfridd øvrige krav, blir det mindre i generelt tillegg. Blir det mindre av andre ting, blir det generelle tillegget større. Dette skal vi forhandle om, sier han.
Men allerede før forhandlingene er kommet ordentlig i gang, mener VG å sitte med fasiten. Ifølge avisen får norske arbeidstakere rundt 4 prosent i lønnsøkning i år. Med en prisvekst på vel 1 prosent gir det en reallønnsvekst på opp mot 3 prosent.
VGs gjennomgang viser at en industriarbeider vil få rundt 15.800 kroner i tillegg i år, mens en kommuneansatt får 16.700 kroner. Det betyr at den norske industriarbeideren for første gang vil tjene mer enn 400.000 kroner i året.