Les Byggeindustrien digitalt
Kategorier for produksjon av kandidater og beløp per år:
A (127 000 kr): Profesjonsstudiene i medisin og odontologi, veterinærstudiet, kunstakademiet (NTNU), film- og fjernsynsutdanning (HiL) og scenografi og skuespill (HiØ).
B (97 000 kr): 5-årige masterprogram i arkitektur og industridesign, utøvende kunst- og musikkutdanninger på lavere og høyere grad, grunnutdanning i produktdesign, grunnutdanning i animasjon, profesjonsstudiene i psykologi og farmasi, samt grunnutdanning i ortopediingeniør.
C (65 000 kr): Realfag, teknologi, fiskerifag og kunst på høyere grads nivå, faglærerutdanning i musikk, dans og drama.
D (46 000 kr): Humanistiske, samfunns- og idrettsvitenskapelige fag på høyere grads nivå, 5-årige masterprogram i teknologi, bibliotek samt økonomi og administrasjon på høyere grads nivå, årsstudium i praktisk pedagogisk utdanning. Grunnutdanning i fysioterapi, mensendieck, bioingeniør, ergoterapi, radiografi,audiograf, døvetolk, reseptar, tannteknikk, tannpleie, fotojournalist, jordmor, stråleterapi, ABIOK-utdanninger (videreutdanning i anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie), visuell kommunikasjon, tekniske mediefag (film og fjernsynsproduksjon), samt allmennlærerutdanning med fordyping i musikk.
E (40 000 kr): Sykepleier-, vernepleier-, allmennlærer-, førskolelærer-, yrkesfaglærer, journalist-, ingeniør- og dyrepleierutdanning. Profesjonsstudiet i juss, faglærerutdanning i praktisk estetiske fag, faglærerutdanning i kroppsøving. Teknologisk og maritim utdanning, realfag, idrettsfag, kunstfag og fiskerifag på lavere grads nivå. Videreutdanning i helsesøster, psykisk helse og tegnspråk.
F (32 000 kr): Humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag på lavere grads nivå, økonomi og administrasjon på lavere grads nivå, revisor-, sosionom-, barnevernspedagog- og bibliotekarutdanning, samt ex.phil og diverse videreutdanninger.
G (7 000 kr): Inn- og utreisende studenter
(Kilde: Økonomiavdelingen NTNU )
Samtidig som ingeniørmangelen brer om seg i Norge, viser tall fra ”Database for statistikk om høgre utdanning” at det er store sprik mellom hva studentene er "verdt" i form av økonomisk støtte til utdanningene over statsbudsjettet.
Blant annet viser tallene fra Kunnskapsdepartementets fordelingssatser i 2011 at en produsert medisinstudent ble belønnet med 127 000 kroner.
Samtidig fikk Fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) ved NTNU langt under halvparten – nærmere bestemt 46 000 kroner per år – i statlig bevilgning per student som på normert tid fullførte et studieår ved det 5-årige masterprogrammet i teknologi.
– Jeg har riktignok sett noen skremmende tall tidligere også, men dette var verre enn det jeg hadde forestilt meg. Det er riktignok slik at vi internt på NTNU har mulighet til å disponere midlene slik vi selv ønsker, men med den ingeniørmangelen vi har i dag mener jeg det politiske signalet som sendes ut blir helt feil, sier professor i geoteknikk Steinar Nordal ved NTNU.
Forskjellene ble han oppmerksom på under arbeidet med en rapport om utviklingen av laboratoriene ved instituttet fram mot 2020.
– Jeg har forståelse for at medisinstudenter verdsettes høyt, men dette er ikke noe hyggelig lesning for de som bekymrer seg for ingeniørmangelen og samfunnskonsekvensene den kan få, sier Nordal, som leder arbeidet med laboratorierapporten.
– Labvirksomhet viktig
I likhet med medisinstudenter, var også odontologi-, veterinær-, kunst-, scenografi- og skuespill- og film- og fjernsynsstudenter ifølge fordelingsmodellen ”verdt” 127 000 kroner per produserte student – altså 81 000 kroner mer enn en sivilingeniørstudent. Nordal reagerer også på at satsen for en realfagskandidat på høyere nivå (MSc) også er vesentlig høyere enn for en mastergradskandidat i teknologi med sine 65 000 kroner.
– En utdanning som har som formål å produsere ingeniører, for eksempel innen byggfaget, vil være mer ressurskrevende enn en student som bare har behov for bøker, blyant og en datamaskin i sine studier, sier Nordal, og peker på 40 prosent av IVT sine arealer er knyttet til laboratoriearealene og at 22 prosent av de fast ansatte kun jobber i laboratorier og verksteder.
– Både laboratoriearbeid, feltarbeid og praksis ute på byggeplasser er helt essensielt i ingeniøropplæringen. Skal vi forhindre at ingeniørutdanningen blir for teoridominert, må det investeres. De siste 10 - 20 årene har vi ikke hatt statlige bidrag til å finansiere driften av laboratoriene utover å dekke arealkostnad og lønn til et synkende antall teknisk ansatte, sier Nordal.
Han trekker frem miksen av eksperimentell virksomhet og teori som selve kjernen i det å bli ingeniør.
– Men dersom man tilbyr et museum av en lab med gammelt utstyr fra 50-tallet, så rimer det ikke med det vi prøver å oppnå, nemlig å motivere studentene, utdanne flere ingeniører og skape ingeniører som står godt rustet til å møte de utfordringene som venter i arbeidslivet, sier Steinar Nordal.
Byggenæringen støtter utdanningen
NTNU gis bevilgning dels som en basisbevilgning (55 prosent) og dels basert på produksjon (45 prosent). Bevilgning knyttet til produsert utdanning utgjorde 22 prosent av den totale bevilgningen til NTNU 2011, mens 23 prosent ble knyttet til produsert forskning, inklusive vitenskapelig utstyr.
Nordal presiserer at Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU har hatt stor økning i sine budsjetter og bevilgninger de siste årene. Men det mener han har skjedd på tross av – ikke på grunn av – satsen som er knyttet til produksjon av masterkandidater i teknologi fra Kunnskapsdepartementet.
– Både byggenæringen og industrien har gitt finansiell støtte til produksjonen av sivilingeniører. I tillegg får sivilingeniørutdanningen også noe mer internt gjennom NTNU sine interne fordelinger av midler. Men økningen vi har sett de siste årene, skyldes i alle fall ikke de satsene som departementet bruker for utdanning av ingeniører. Snarere tvert i mot, sier Nordal.
Premierer de som lykkes
I en e-post skriver Kunnskapsdepartementets universitets- og høyskoleavdeling følgende:
- Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler som omtales i artikkelen sier ikke noe om hvor mye en student er ”verdt”, men er en del av et nasjonalt system som skal premiere institusjoner som gir utdanning av høy kvalitet og som får studentene til å lykkes i sine studieløp. En viss del av rammebevilgningen til hver institusjon er således bestemt av avlagte studiepoeng.
- Kunnskapsdepartementet mener at dagens finansieringssystem har bidratt til at studentene har en bedre oppfølging enn før innføringen av Kvalitetsreformen, samtidig som systemet har bidratt til økt resultatfokus og progresjon.
Når det gjelder den generelle satsningen på ingeniør- real- og teknologifag mener Kunnskapsdepartementet at rammevilkårene for utdanningene er gode.
- Gjennom budsjettene i 2009 og 2011 er det bevilget midler til 835 nye studieplasser i disse fagene, noe som med opptrapping og nye kull innebærer en finansiering av 2 675 nye studieplasser innen 2015, skriver de i e-posten.
- Nøkkelord
- Bygg