Hvor er gutsen nordlendinger?

Nord-Norge er på mange måter mulighetenes land. Uante naturressurser ligger der. I årene som kommer vil mange av disse ressursene komme til nytte. Det skal investeres hundrevis av milliarder kroner. Men hvor er det brede lokale engasjementet? Hvor er entusiasmen?

Det kan man saktens spørre om etter å ha sittet i et glissent auditorium på Høyskolen i Narvik et par dager i forbindelse med Rallardagene. Til tross for et utmerket program og utmerkede foredragsholdere med vegdirektør og jernbanedirektør i spissen, kom det nesten ikke folk fra landsdelen. De fleste som møtte frem var tilreisende fra Sør-Norge. Ufattelig spør du meg.

Bare i Narvik skal det investeres store beløp – ikke minst i forbindelse med Ofotbanen. I årene som kommer skal malmeksporten over Narvik havn mangedobles. Årsaken er at det ikke finnes egnede havner i Østersjøen. Mange av disse havnene er islagt om vinteren – og mange av havnene har en dybde på mellom 8 – 10 meter. Det hjelper lite å mudre havnene for å ta i mot de store malmskipene. Skulle de komme til havnene måtte man i tilfelle grave opp hele Østersjøen – og det er jo en håpløs oppgave som regionvegsjef Torbjørn Naimark så treffende sa det. Redningen for både svensker og finner er derfor å finne i Narvik og i andre norske havner. I våre naboland skal det bare innen gruvedrift investeres flere hundre milliarder kroner i de neste ti – tyve årene. Men skal våre naboer få solgt produktene sine må malmen og andre produkter sendes til Norge for utskipning. Og vi snakker om ufattelige mengder.

Det jobbes nå aktivt for at Ofotbanen skal få dobbeltspor . Kapasiteten er i dag for liten. I Finland har man nå startet gruvedrift på et nytt felt. Foreløpig er det ikke jernbane dit. Derfor må man kjøre lastebiler til jernbanen som skal bringe malmen videre til Norge. Hvert femte minutt døgnet gjennom går det en stor lastebil fra gruvene til Ofotbanen. Det illustrerer litt om hvilke mengder vi snakker om.

Stortingsmannen Morten Høglund fra Fremskrittspartiet er saksordfører for Nordområde-meldingen. Han var til stede på konferansen – og han dro noen perspektiver som kan ta pusten fra noen og en hver. Men hvor var nordlendingene som burde hørt på budskapet og på fremtidsutsiktene. Noen var der – ikke minst var LNS som er Nord-Norges største entreprenørbedrift (og et skikkelig lokomotiv) tungt til stede, men hvor var de andre?

Nå skal vi ta med at i forbindelse med Vinterfest-uka ble det arrangert en storslått fest hvor mange hundre mennesker var til stede. Denne festen ble innledet med et panel som på en kortfattet måte presenterte utrolige planer for hva som skal skje i regionen rundt Narvik/Harstad hvor det bor ca 120 000 mennesker. Men skal det være fest for å samle folk, spør vi. Det oppsiktsvekkende var at ingen av innlederne på festen drev svartmaling – de oset av optimisme. Håpet er at det smitter til flere.

For min del er jeg nå om dagen opptatt av ingeniørkrisen. For noen dager siden var jeg på et møte i Næringslivsringen/NTNU arrangerte. Der kom det frem at det nå er en tydelig svikt i søkningen til sivilingeniørstudiet ved bygg-og miljøteknikk nettopp fra Nord-Norge.

Varsku her, sier vi.

For min del har jeg aldri forstått alle dem som kjemper mot utviklingen. Dem har vi hatt mange av i Nord-Norge – ikke minst i forbindelse med oljevirksomheten. Nå har oljealderen kommet til nord – og mange kommuner som nærmest var dødsdømt, blomstrer. Se bare på det som nå skjer i Hammerfest.

Lenger sør har det vist seg at fisk og olje kan kombineres. Se bare på det som har skjedd på Vestlandet.

I Nord-Norge vil fisk være en bærebjelke i all fremtid. Men Nord-Norge har også mange andre ressurser. Men hvem skal utnytte disse ressursene? Skal virkelig nordlendingene overlate alt til andre?

Kjenn besøkelsestiden kjære nordlendinger. Dere sitter på 1. klasse, men skal dere fortsatt sitte der må dere også ta utfordringene og dere må se mulighetene. Men skal man lykkes er det helt avgjørende at man får den kompetansen som kreves. Det betyr at langt flere må satse på ingeniøryrker og på annen kompetanse som kreves i fremtidens Nord-Norge.

Når viktige myndighetspersoner kommer på besøk – og når det arrangeres en konferanse som Rallardagene må man selvsagt gripe sjansen. Det gjorde man ikke denne gangen. Vi får håpe at de gjør det neste gang.

Få landsdeler har slike fremtidsmuligheter som Nord-Norge. Nå er det på tide at folket som bor der også ser mulighetene. Heldigvis er det noen som gjør det. Men langt flere må gjøre det samme.