Les Byggeindustrien digitalt
Kampen om ingeniørhodene spisser seg til, og allerede i dag mangler Norge 16 000 ingeniører. Et av problemene er at ingeniøryrket ikke klarer å tiltrekke seg nok kvinner, mener Naturvernforbundets nestleder Ingeborg Gjærum.
– Ser man på fordelingen mellom gutter og jenter på ingeniørutdanningene rundt om i landet, er det åpenbart at potensialet for å rekruttere flere jenter er veldig stort, sier hun.
Med klimautfordringene som bakteppe, tror Gjærum at timingen nå er perfekt for å få flere kvinner til å velge ingeniørstudier.
I kronikken ”Klima for kvinnelige ingeniører”, som nylig ble publisert i Stavanger Aftenblad, skriver Gjærum og FOU- og kompetansedirektør Mona Askmann i Energi Norge, om hvorfor de tror nettopp jentene kan bidra til at ingeniørkrisen forminskes i styrke.
– Klimakrisen krever løsninger, og løsningene krever ingeniører. Jentene sitter på nøkkelen, men politikere og næringsliv må da vise vilje til å handle, skriver de.
Til bygg.no utdyper Gjærum:
– Jeg tror det å kunne bidra til fremtidsrettede energiløsninger, enten det er innenfor energisparing, energieffektivisering eller fornybar energi, kan være en viktig motivasjonsfaktor for mange jenter.
– Men da er det også viktig at vi har et handlekraftig næringsliv og tøffe politikere som har vilje til å satse penger på fornybar energi og energieffektivisering, sier Ingeborg Gjærum.
I kronikken peker Gjærum og Askmann på flere ting som taler i retning for at jenter, klimautfordring og ingeniørutdanning bør være god match.
Jentene gjør det bedre i matte enn gutter, de vil i større grad enn gutter jobbe med miljø, og de utgjør i dag 60 prosent av den totale studentmassen på norske høgskoler og universiteter. Likevel utgjør de bare 17 prosent av studentandelen på ingeniørstudiene samlet sett.
– Gjennom å vise hva slags yrker vi trenger for å løse klimaproblemet, kan vi vekke ingeniørinteressen hos de unge - og da spesielt jentene, sier Gjærum.
– Hvordan bør dette kommuniseres?
– Det holder ikke å snakke om at du fortsatt kan gå i rosa selv om du blir ingeniør. Vi må heller løfte frem konkrete eksempler på nye miljøvennlige energiløsninger som står på vent, bare fordi vi ikke har nok folk til å løse oppgavene. På den måten kan de se at de aktivt kan gjøre noe for klodens fremtid, sier Gjærum.
Samtidig som hun mener det er viktig å få jentene på banen, er Gjærum opptatt av å få de som er ferdigutdannede ingeniører til å velge miljøretningen når de går inn i yrkeslivet.
- Mye heller det enn å bruke ressursene på å finne enda mer olje og gass, sier Gjærum.
Hun har selv valgt å gjøre akkurat det hun oppfordrer andre unge kvinner til å gjøre – nemlig å ta steget ut i ingeniørutdanningen. Den tidligere Natur og ungdom-lederen er i dag sivilingeniørstudent ved NTNU ved linjen for industriell økonomi.
– Jeg møter daglig mange ingeniørstudenter som engasjert i de samme spørsmålene som meg. Jeg er derfor helt overbevist om at det rom for enda flere, sier Gjærum.
– Og når du kikker rundt deg på forelesningene, hvordan er fordelingen mellom gutter og jenter?
– Jeg har valgt en studieretning der fordelingen er nokså jevn, men på ingeniørstudiene generelt er det nok flest gutter, ja, sier Ingeborg Gjærum.
Du kan lese kronikken "Klima for kvinnelige ingeniører" her.