SV og Sp tapte slaget om vikarene

Arbeiderpartiet har bestemt seg for å trumfe igjennom det omstridte vikardirektivet.

Fakta om EUs vikardirektiv

* Direktivet ble vedtatt av EU i november 2008. Det slår blant annet fast at arbeidstakere som leies inn fra bemanningsbyråer, skal ha minst like gode lønns- og arbeidsvilkår som de ville hatt om de var fast ansatt i bedriften.

* Direktivet skal også bidra til å anerkjenne vikarbyråene som arbeidsgivere.

* Kritikerne mener direktivet vil føre til økt bruk av vikarer og midlertidig ansatte, i tillegg til å svekke ansettelsesvernet og retten til faste stillinger.

* En vesentlig grunn til motstanden mot direktivet er frykten for at det vil følges av en rettslig prosess som tvinger fram endringer i arbeidsmiljøloven. Det er særlig snakk om lovtekstens paragraf 14-12, som setter klare begrensninger for bruken av vikarer og midlertidig ansatte. (©NTB)

– Dette er et direktiv som vil gi vikarbyråansatte like gode lønns- og arbeidsvilkår når de er innleid som om de er ansatt hos innleier. Det er bra for norsk arbeidsliv, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap).

Statsminister Jens Stoltenberg kom med den endelige avklaringen under Arbeiderpartiets gruppemøte på Stortinget onsdag ettermiddag.

Det største regjeringspartiet har dermed – som ventet og varslet – valgt å stå på sitt, selv om SV og Senterpartiet motsetter seg innføringen av direktivet. Også arbeidstakerorganisasjonene LO, YS og Unio har sagt nei til vikardirektivet.

– Flere vikarer

Motstanderne mot direktivet frykter blant annet at EU-domstolen kan komme til å omstøte norsk arbeidsmiljølov. Arbeidsministeren mener denne frykten ikke er godt nok begrunnet.

– Norge vil legge fram en erklæring i EØS-komiteen som understreker vårt syn at vi kan beholde innleiereglene i arbeidsmiljøloven. Dette vil også være en klar markering av vår ambisjon og intensjon om at faste og direkte ansettelser skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv, sier hun.

NHH-professor Kjell Salvanes framholdt i Dagens Næringsliv denne uka at vikardirektivet gjør midlertidige stillinger til en integrert del av norsk arbeidsliv og at det dermed blir mer attraktivt å søke vikarstillinger.

– Det vil også bli mer attraktivt for bedriftene, siden de nå kan ansette vikarer på lengre oppdrag uten å ha arbeidsgiveransvaret. Min vurdering er at det vil bli en økning i midlertidige stillinger som følge av direktivet, skrev Salvanes i innlegget.

Dissens

Hanne Bjurstrøm er uenig med Salvanes.

– Jeg ser ingen grunn til at direktivet skal føre til at det blir flere vikarer. Faste stillinger skal fortsatt være hovedregelen i norsk arbeidsliv, og direktivet innebærer ingen liberalisering av arbeidsmiljøloven, sier arbeidsministeren, som legger til at direktivet i løpet av kort tid vil bli fulgt opp med en tiltakspakke som skal sikre reell likebehandling. Blant annet vil den som bruker vikarbyrå være solidarisk ansvarlig for vikarenes lønn, og bedriften vil ha plikt til å drøfte innleie med tillitsvalgte.

– Dette er tiltak fagbevegelsen har vært opptatt av, og som jeg har stor tro på vil virke, sier Bjurstrøm, som forventer at EØS-komiteen fatter et vedtak om innlemming av vikardirektivet i norsk rett før sommeren.

SV og Senterpartiet har varslet at de vil ta dissens om saken i regjeringen, hvilket innebærer at Arbeiderpartiet må søke støtte på borgerlig side. Det samme skjedde da tjenestedirektivet og datalagringsdirektivet ble del av norsk lovgiving. (©NTB)