Tårnåsen skole

Tårnåsen skole

Sted: Tårnåsen, Kolbotn

Bruttoareal: 4.900 kvm

Prosjekttype:
Nybygg skole, trinn 1-7

Byggherre: Oppegård kommune

Totalentreprenør:
Hersleth Entreprenør AS

Kontraktsum eks. mva:
56,6 millioner kroner

Arkitekt: Plus Arkitektur AS

LARK: IN SITU

Interiørarkitekt: CADI

Byggherreombud: MOLIS AS Prosjekt- og byggeledelse

Rådgivere: RIB: Multiconsult - RIV: Deltaplan - RIE svakstrøm: Eltek Honeywell - RIE sterkstrøm: Malnes og Endresen - RIBR: Norconsult - Uavhengig kontroll universell utforming: Universell Utforming - RIA: Rambøll Norge - Rådgiver Sprinkler-
anlegg: Sprinkler Teknikk

Underentreprenører/leverandører: Grunn- og utomhus: Kaare Mortensen Oslo /Akershus (ue utomhus: Uteanlegg) - Prefab stålkonstr. og betongelementer: Kynningsrud Prefab - Betongleveranse: Unicon - Rør: VVS Comfort - Ventilasjon og SD-anlegg: GK Norge - Elektro: ABS Elektro - Heis: Elevator - Mur- og flisarbeider: Ing. Lars Aarum - Maler og gulv-
belegg: Larsen og Lunder - Glassfelt og ståldører: EMA Glass - Lås og beslag: Nokas teknikk - Himling: Modulvegger Oslo - Fast innredning: Sørlie Prosjektinnredninger - Sol-
skjerming: Hella Solcom - Folde-
vegger: Saxi Produkter - Innv. glassrekkverk: PKS Interiør og Industri

 

Knappe to år etter at skolen brant ned til grunnen er en ny, større og mer effektiv Tårnåsen skole på plass.

Skolebygningen var ikke mer enn 35 år gammel, da barneskolen ble flammenes rov i mars for to år siden. Oppegård kommune opplevde alle kommuners mareritt, da alt inventar og utstyr brant opp. Ingen liv gikk heldigvis tapt, men det var fremdeles noen måneder igjen av skoleåret for skolens lærere og ansatte, og de nesten 500 elevene.

– Vi måtte handle raskt, og hadde faktisk en skisse klar allerede dagen etter. Den gamle skolen var på ett plan. Vi visste vi måtte ha flere kvadratmeter, men skoletomta er relativt liten. For ikke å redusere elevenes utearealer, måtte vi opp med en etasje til, sier prosjektsjef Ole Hellem i Oppegård kommunes eiendomsavdeling.

– Vi fikk oppdraget i en anbuds-
konkurranse, basert på en enkel beskrivelse, og med en avtalt oppstart på byggeplassen i januar 2011. Den nye skolebygningen er blitt halvannen gang større enn den gamle og er nå på 4.900 kvm. Den følger omtrent det samme fotavtrykket, men den er trukket litt tilbake på tomta, sier Hersleth Entreprenørs prosjekterings- og prosjektleder, Øyvind Bergersen. Hersleths kontrakt er på vel 57 millioner kroner eks. avgifter.

Foreløpig god plass
Skolen er nå dimensjonert for ca. 700 elever. Ifølge kommunen er det imidlertid ingenting som med det første tyder på at elevantallet blir så høyt.

– Befolkningsveksten innefor skolekretsen tyder ikke på at skolen vil fylles opp raskt. Da må man eventuelt tilføre noen utenfra skolekretsen eller tenke sammenslåing med en ungdomsskole, sier Hellem.

Lavenergi
Med et energieffektivt teknisk anlegg, og med langt bedre varmeisolasjon, er Tårnåsen skole nå i kategorien lavenergibygg. Langs bygget i nord og øst er det boret 15 brønner ned til ca. 230 meter. De forsyner alle fellesarealer i begge plan med vannbåren gulvvarme.

– Det ligger i energi- og klimaplanen til Oppegård kommune at vi skal bygge nye eller rehabilitere prosjekter til lavenergi- eller passivhusstandard. Men her var det tidsrammen som styrte valget. Skulle vi ha valgt passivhusstandard, ville vi fått flere utfordringer og hatt en vesentlig lenger byggetid, sier Hellem.

Lavenergibygg krever bedre isolasjon, og svært god tetthet. På Tårnåsen skole er isolasjonstykkelsen i vegger og tak på henholdsvis 300 og 400 mm. Kommunen valgte å oppgradere med passivhusvinduer med en U-verdi på 0,8.

– Tetthetsproblematikk hadde en sterk oppfølging fra Hersleths side. Målingene viser 0,36, noe som er meget bra, påpeker Hellem. SD-anlegget er koblet opp mot kommunens webbaserte toppsystem og kan overvåkes og styres fra sentralt hold.

Skolen hadde egen administrasjonsfløy som ikke ble ødelagt i brannen. Med et tilbygg er den knyttet sammen med L-formen i det nye volumet. Etter brannen ble to brakker på tomta benyttet som undervisningsarealer for trinnene 1 til 4, mens trinn 5 til 7 hadde brakker på den nærliggende Hellerasten skole.

– Å drive byggeaktivitet med elever så tett opp i anleggsområdet hadde vi fullt HMS-fokus på fra første dag. Vi har hele tiden hatt 300 elever, de minste og de mest nysgjerrige, rundt oss. Men flere tiltak, blant annet et 500 meter langt byggegjerde, medførte ingen uønskede hendelser av noe slag, poengterer Bergersen.

– Med et så stort bygg og med så mange åpne rom, og med mange vinduer og gjennomføringer ut av veggene, har det byggeteknisk vært en utfordring å etterkomme kravene til tetthet. God prosjektering og veldig gode håndverkere får dele æren mellom seg, sier Reinert Hersleth.

Tårnåsen skole kalles Skolen i skogen; beliggenheten i naturen er skjermet, og bidrar til å gi elevene gode utomhusområder. Skolen er definert med klasserom, men med et grupperom tilknyttet hver klasse. Organiseringen inne er delt i to fløyer. I første etasje holder foruten SFO, også første og andre trinn til. Fløyen til venstre har mer rendyrkede klasserom, mens det i fløyen til høyre ligger spesialrom, som mat & helse, bibliotek, kunst & håndverk og naturfag. Også i andre etasje er det en SFO-avdeling og klasserom.

Foajé med sitteamfi
Midtpartiet, innenfor hovedinngangen, er et romslig areal som innbyr til sosial omgang. En gangbru i andre etasje fra den ene til den andre fløyen, gir både luftighet og oversikt.

– Vi håper at dette rommet, som er definert som en vestibyle, får et preg mer som et hjerte i bygget. At sitteamfiet og brua kan brukes aktivt som en del av skolen. Skolen er åpen og romslig, der de enkelte soner er gitt en tydelig identitet. Det har ikke bare med kravene til universell utforming å gjøre, men også at man lett skal kunne identifisere seg. Bygget skal føles naturlig og elever og ansatte skal ikke ha følelsen av at man beveger seg i et kjempestort bygg, sier arkitekt og daglig leder i Plus Arkitektur, Arthur O. Nygaard.

Gangarealer
Strukturen i skolens gangarealer uthever seg, også bokstavelig; korridorveggene i hver fløy er ikke parallelle.

– Når skolen er formet såpass rett og tydelig er det viktig å innføre noe i innvendig gangstruktur som bryter følelsen av en lang korridor. Grupperommene trer tydelig ut i gangarealet og bidrar i omgivelsene med form og farge. Gjennomlys er også et viktig grep og gir en utvidet romfølelse, forklarer Nygaard.

Ved flere avslutninger mellom veggstykkene i fellesarealene er det valgt å etablere runde eller buede hjørner. Ikke en totalentreprenørs drømmescenario, her måtte gips i flere lag fuktes og bendes rundt stenderne.

– Vi ønsket ikke skarpe hjørner, men runde former. Selv med kort byggetid har Hersleth klart disse utfordringene meget bra, sier Nygaard.

– Byggetiden på cirka 11 måneder, er jo forholdsvis kort. Men samarbeidet med en ryddig og profesjonell byggherre, som er tydelig på å formidle det han ønsker, har vært meget bra. Så bra at dette like godt kunne vært utført i en samspillskontrakt, sier Bergersen.

Tekst og foto: Trond Joelson


Flere prosjekter