Inflasjonsmålet vil gi 6 prosent lønnsvekst

Det hevdet sjeføkonom i Nordea, Steinar Juel, da han mandag la fram finansinstitusjonens «Økonomisk oversikt» for 1. kvartal 2005. Han mener det er meningsløst å beholde et inflasjonsmål på 2,5 prosent fordi det vil føre til for sterk lønnsvekst og dermed svekke næringslivets konkurranseevne. Det var en tabbe å sette inflasjonsmålet høyere enn de fleste andre land i Europa, sier Juel og foreslår at Norges Bank legger målet for prisstigningen på 2 prosent som man har i euro-landene. Tidspunktet for å gjøre dette er meget gunstig i øyeblikket fordi det på kort sikt bare vil være et signal uten praktisk betydning, sier Juel. Ufornuft Juel karakteriserer inflasjonsmålet på 2,5 prosent som ufornuft satt i system fordi kravet til lønnsvekst blir forsterket av inflasjonsmålet. Da regjeringen Stoltenberg innførte inflasjonsmål som retningsgivende for rentesettingen i Norges Bank, var prisstigningen godt over 2,5 prosent. Målet var at forventet inflasjon på grunn av større bruk av oljepenger skulle dempes ved å sette renten slik at prisstigningen ble holdt rundt 2,5 prosent. I ettertid har det gått helt annerledes. Bruken av oljepenger har vært langt større enn det handlingsregelen fastsetter. Likevel har vi fått en historisk lav prisstigning og det laveste rentenivå noensinne. Økonomene i Nordea forventer fortsatt lave prisimpulser utenfra. Dermed er det bare innenlandsk prisstigning som kan redde inflasjonsmålet, og innenlandsk prisstigning kommer primært fra lønnsveksten. Det er et spørsmål hvor klokt det er å kompensere små prisimpulser utenfra med høyere kostnadsvekst innenlands, sier Juel. Møter motstand Utspillet fra Nordea-økonomen møter motstand i fagbevegelsen. YS-leder Randi Bjørgen sier det er feil bare å forholde seg til en del av sentralbankens mandat for rentesetting. Norsk pengepolitikk skal ikke bare ta hensyn til prisstigningen, men også konkurranseevnen i norsk næringsliv og sysselsettingen. Dessuten skal målet for inflasjonen ses i et 2-3 års perspektiv, sier Bjørgen. Hun sier Norges Bank tidligere har vært litt for opptatt av å nå målet raskt, og minner om det som da skjedde. Det var etter lønnsoppgjøret våren 2002 at sentralbanken fryktet høy inflasjon og hevet renten slik at kronekursen hele høsten styrket seg til et nivå som tok knekken på titusener av norske arbeidsplasser. Jeg tror det vil være uklokt å begynne å rote med Norges Banks mandat for pengepolitikken, fastslår Bjørgen i sin kommentar.