Les Byggeindustrien digitalt
Få aktører vil ha kompetansen som kreves for de store prosjektene fremover. Dette kommer frem i KPMGs årlige bygg- og anleggsundersøkelse ”Global Construction Survey”.
Ledere fra 161 selskaper i mer enn 25 land, inkludert Norge, deltok i undersøkelsen. Selskapenes årlige omsetning varierer fra 1,5 milliarder til over 25 milliarder kroner.
Satser på infrastruktur
Undersøkelsen viser at økonomisk usikkerhet har preget bygg- og anleggsbransjen de tre siste årene, men at etterspørselen etter ny infrastruktur i alle former har vært umettelig. I 2050 kommer 70 prosent av verdens befolkning til å bo i byer. Det er stort press for å for skape effektive og pålitelig infrastruktur for millioner av innflyttere. Globalt er det beregnet at infrastrukturkostnaden de neste 40 årene vil beløpe seg til over 400 000 milliarder kroner.
Over 40 prosent av respondentene forventer at energisektoren vil stå for den største inntjeningsmuligheten de neste 12 månedene. De mener også at urban vekst fører til fundamentale endringer i fokuset til bygg- og anleggsselskaper. Prosjekter som bolig, industri- og forretningsbygninger prioriteres lavere enn prosjekter innen blant annet energi, transport og infrastruktur, som for eksempel vei, jernbane, vann- og strømforsyning.
– Infrastrukturutvikling er så vitalt for vekst at alle land før eller siden vil måtte prioritere det. Prosjektene kommer til å være enorme, spesielt i land som India, Kina og Brasil, men også her i Norge vil vi se de samme tendensene. De norske respondentene sier gjennomgående at de forventer økt omsetning og ordrereserve i 2012. Samlet venter de over 15 prosent økning i omsetning knyttet til prosjekter innen infrastruktur, og nedgang på over 15 prosent innen kontor, handel og industribygg, sier partner i KPMG, Svein Wiig.
Krever spesialister
Ikke alle kan bygge høyhastighetsjernbane og strømlinjer. Undersøkelsen viser at tradisjonelle tilbydere av ingeniør- bygg- og anleggstjenester kommer til å tape i konkurranse med spesialiserte selskaper. Det er kun er de store selskapene med sektorspesifikk kompetanse som vil kunne ta på seg de største prosjektene.
– Etterspørselen etter selskaper med sektorspesifikk ingeniør- og byggkompetanse vil øke i takt med store energi- og infrastrukturprosjekter i hele verden. Vi kommer til å se at kampen om kvalifisert arbeidskraft vil skjerpes betydelig. Bare de som har rett kompetanse og ekspertise kan håndtere de største og mest komplekse prosjektene, som for eksempel en lyntogutbygging, sier Wiig.
Undersøkelsen viser at selskaper i land som Brasil, Kina og India er mest bekymret for tilgangen på kvalifisert arbeidskraft, men mange norske selskaper deler også denne bekymringen.
– Kompetansen kan skaffes gjennom rekruttering eller oppkjøp. Vi vil derfor se flere store oppkjøp i årene som kommer, og det er de store selskapene som vil vokse mest. Mangel på kompetanse i Norge kan også bety at norske selskaper vil oppleve økt konkurranse fra store utenlandske aktører med sektorspesifikk kompetanse.
Problematisk samarbeid
Undersøkelsen viser at private selskaper ikke har tillit til måten offentlige myndigheter styrer infrastrukturinvesteringene. Mindre enn 47 prosent tror myndighetenes politikk vil ha en positiv innvirkning på infrastrukturinvesteringer, og 80 prosent svarer at mangel på offentlig lederskap legger en demper på offentlige investeringer i infrastruktur.
– I mange land fører streng offentlig politikk til lavere privat investering. For å lykkes med å skape nødvendig infrastruktur, er det viktig at det skapes et klima som legger til rette for investeringer fra privat sektor, sier Wiig.