Les Byggeindustrien digitalt
Fakta om Norsk Kulturarv
* Norsk Kulturarv etablert som ideell stiftelse i 1993, med Oppland fylkeskommune som en av de store støttespillerne.
* Motvekt til mer museale og fredningsrettede organisasjoner, med mål å ta vare på fortiden for framtiden ved å bidra til vern av kulturarven gjennom bærekraftig bruk. Derfor mottoet: Vern gjennom bruk.
* Vil sikre den norske kulturarven gjennom aksjoner, medlemsarbeid, nærings- og reiselivsutvikling, rådgiving og fagpolitisk støtte til eiere av kulturminne.
* Startet i 1997 verneaksjonen «Ta et tak», som etter søknad gir pengestøtte for å redde verneverdige privatbygninger fra forfall og ødeleggelse. Har sikret ikke mindre enn 2.700 bygninger for ettertiden.
* Også sentral i aksjonen «Rydd et kulturminne» – aktivt lokalt minnevern for barn og unge opp til 18 år.
* Stiftelsen er åpen for personlige medlemskap, og har i dag vel 2.000 enkeltmedlemmer, 500 næringsmedlemmer og 100 kommuner registrert som kulturarvpartnere.
(Kilde: Stiftelsen Norsk Kulturarv)
I fjor bidro stiftelsen til at 38 bygninger bevares for ettertiden. I år er det håp om at minst et tilsvarende antall truede kulturbygg blir sikret til beste for lokalmiljøet. Nå håper Norsk Kulturarv på positivt svar på søknad om økonomisk støtte på en halv million kroner fra Stiftelsen UNI til verneaksjonen, samme beløp som i fjor. Saken styrebehandles i april.
– Men vi vil likevel oppfordre folk som har gamle hus med vedlikeholdsbehov til å ta kontakt allerede nå. Da vil vi sende søknadsskjema, men også informasjon om andre tilskuddsordninger til slike formål, sier prosjektleder Thea G. Dalen i Norsk Kulturarv til NTB.
Våningshus og driftsbygg
I fjor var våningshus tema for bevaringsaksjonen. I år er temaet utvidet til også å gjelde driftsbygninger.
Norsk Kulturarv ble etablert som ideell stiftelse i 1993. I 1997 ble verneaksjonen «Ta et tak» opprettet. Ikke mindre enn 2.700 bygninger er reddet fra forfall og ødeleggelse gjennom de åtte sesongene aksjonen har vært gjennomført.
– Det er utrolig stor interesse for vår kulturarv. Etterspørselen etter midler er så stor at vi langt fra klarer å dekke behovet alene. Derfor informerer vi også om andre tilskuddsordninger. For mange det være som en jungel å trenge igjennom, sier prosjektlederen.
Stiftelsen har hele landet som arbeidsområde, og gjennomfører praktiske tiltak i samarbeid med næringsliv og det offentlige. – Men vi er i høyeste grad også åpne for individuelle medlemmer, sier Dalen inviterende.
Vern gjennom bruk
Norsk Kulturarv har som formål å bidra til vern av kulturarven gjennom bærekraftig bruk. Kulturvern og næring må gå hånd-i-hånd. Derfor er stiftelsens motto enkelt: Vern gjennom bruk.
– Og nettopp det var en ganske ny tanke for forvaltningsmyndighetene her i landet da stiftelsen ble etablert. Gjengs oppfatning den gang var at bygninger skulle vernes, ikke brukes og slites. Nå har tanken slått igjennom. Vi har et meget godt samarbeid med Riksantikvaren, sier Dalen.
Riksantikvar Jørn Holme har ofte poengtert hvor viktig det er med lokal næringsutvikling med utgangspunkt i vår fantastisk mangfoldige, men levende kulturarv.
Det har da også næringsliv og mange kommuner tatt konsekvensen av. I dag har Norsk Kulturarv 500 næringsmedlemmer, nærmere 100 medlemskommuner og godt og vel 2.000 entusiastiske enkeltmedlemmer registrert som partnere.
Natur og kultur
Men det er mer å glede seg over. Ganske nylig inngikk Norsk Kulturarv et unikt samarbeid med Norges fem nasjonalparklandsbyer – Geilo, Lom, Vingelen, Jondal og Storslett.
De første nasjonalparklandsbyene ble utpekt av Miljøverndepartementet i 2008, «eit sentralt grep for å skape verdier med grunnlag i nærleiken til unike kvaliteter», som det het den gang.
– Vår målsetting er å bli innfallsportene til unike natur- og kulturarvopplevelser. Derfor ønsker vi å samarbeide med Norsk Kulturarv, sier Tony Kjøl som leder den nasjonale styringsgruppen.
Og i år fikk stiftelsen nok en gledelig oppmuntring:
– Vi har endelig kommet inn på statsbudsjettet, 397.600 kroner i årets budsjett fra Miljøverndepartementet, sier prosjektleder Thea G. Dalen.
Måtte det bare bli permanent