Statens avgifter sender nettleien til himmels

I den samme perioden har nettleien som går til nettselskapene steget med 2 prosent og strømprisen har steget med 25 prosent. Tallene er utarbeidet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og synliggjør at det slett ikke er nettselskapene, men staten som bør være adressat for folks harme over en stadig økende faktura fra nettselskapene. Skattefut Strømleverandørene og nettselskapene er på en måte blitt skattefut for staten, som håver inn enorme inntekter til felleskassa på denne måten. Direktør Kristian Pladsen i Energibedriftenes Landsforening (EBL) misliker rollen. Han sier at statens avgiftsøkning har vært formidabel, samtidig som at nettselskapenes inntekter har vært «slående stabile». Pepperen nettselskapene får for store regninger til publikum, burde ha en annen adresse, sier han. Melkeku Strømprisen er i øyeblikket helt nede på 25 øre per kilowattime, men hva er den virkelige prisen når strøm, nettleie og avgifter til staten summeres? Svaret er trolig et sted mellom 75 øre og 1 krone per kilowattime, alt etter hvor du som strømforbruker bor og hvilken avtale du har. Når du betaler nettleie, betaler du i virkeligheten flere avgifter til staten som ikke er så rent små. Det dreier seg om en forbruksavgift på 9,88 øre per kilowattime + moms og en avgift til Energifondet på 1 øre + moms. På toppen av alt beregner staten 25 prosent moms både på strøm og nettleie, samt moms på sine egne avgifter. Til sammen vil avgiftene til sammen koste vel så mye per kilowattime som strømprisen. Nettleien Den delen av nettleien som går til nettselskapet, skal dekke selskapets utgifter til administrasjon og kundebehandling, fysiske tap av strøm i nettet, drift og vedlikehold av nettet samt dekning av kapitalkostnader og avkastning. Kristian Pladsen i EBL er opptatt av at denne nettleien skal holde et visst nivå for å sikre nødvendige investeringer over tid, slik at forsyningssikkerheten kan opprettholdes. Avdelingsdirektør Marit Lundteigen Fossdal i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sier til NTB at fordi nettselskapene er monopoler, er de underlagt streng regulering fra NVE. De kan dermed ikke ta den prisen de vil fra nettkundene sine. Varierer mye Nettleien varierer likevel fra selskap til selskap. Bosetting, topografi og klima er faktorer som påvirker prisen. Det er i utgangspunktet billigere å være nettkunde der det er tett befolket og enkelt å bygge ut, enn i et område med spredt bebyggelse og fjorder og fjell. Folk i Oslo er blant dem som betaler lavest nettleie, fordi de bor veldig tett. I Nord-Trøndelag er det dyrt å være nettkunde. Lenger nord er det momsfritak på strøm. Ifølge en fersk rapport fra EU-kommisjonen betaler nordmenn kun halvparten så mye i nettleie som innbyggerne i Tyskland og Belgia. Vi betaler også en lavere nettleie enn strømkundene i resten av Europa. Hvordan det er med avgiftene til staten, fortelles det ingenting om. Urettferdig system? Folk opplever nettleien som urettferdig på mange måter. At nettleien øker når det totale strømforbruket går ned, er en ting. Forklaringen er at når det totale strømforbruket går ned, får nettselskapene mindre inntekter enn forventet og får dermed ikke dekket sine kostnader. Dette inntektstapet får selskapene anledning til å ta inn igjen ved å heve nettleien Likevel lønner det seg å spare fordi strømkundene både vil få redusert sine nettleiekostnader og får lavere utgifter til strøm enn de ellers ville ha fått, sier Marit Lundteigen Fossdal. Hun sier at det vil være i strid med prinsippene for nettleien å legge inn elementer som ytterligere skal fremme strømsparing. Det kan oppnås med andre virkemidler, mener hun.