Les Byggeindustrien digitalt
– Vi trenger økt forutsigbarhet. Bevilgningene til nye samferdselsprosjekter må i større grad gjøres uavhengig av statsbudsjettene, sier KrF-leder Knut Arild Hareide til NTB.
Onsdag kommer de statlige transportetatene med sine innspill til ny nasjonal transportplan, fra 2014 til 2023. Innspillene skal munne ut i en stortingsmelding fra regjeringen som ventes å komme til neste år.
– Jeg tror ikke det vil komme forslag om nye finansieringsformer nå. Regjeringen har jo avvist alle slike initiativ tidligere. Men det er mye som kan gjøres, dersom det er politisk vilje til det, sier Hareide, som leder Stortingets transport- og kommunikasjonskomité.
– Nytenkning
Ifølge KrF-lederen er det et hovedproblem ved norske samferdselsprosjekter at finansieringen er uforutsigbar.
– Når pengene til vei- og baneprosjekter settes av over statsbudsjettet, er det alltid en fare for at planlagte investeringer skyves på fordi man trenger penger til noe annet og mer presserende, sier han.
Hareide viser til at regjeringen har levert når det gjelder penger til drift av jernbane og vedlikehold av veier, men at investeringene ligger langt etter målsettingene i dagens nasjonale transportplan.
– At det er blitt dyrere å bygge vei og bane enn forutsatt, er noe av forklaringen. Men det er mye vi kan gjøre for å øke forutsigbarheten. For eksempel kan vi binde opp vei- og baneinvesteringer over flere år, åpne for prosjektfinansiering eller inkludere private aktører i et offentlig-privat samarbeid, sier han.
Høyres Ingjerd Schou gir Hareide full støtte og mener noe må gjøres for å sikre bedre framdrift i viktige samferdselsprosjekter.
– Regjeringen er helt på hæla og ligger etter med 3 milliarder kroner i investeringer i forhold til det som er forutsatt i den nasjonale transportplanen for inneværende periode, sier Schou som langt ifra er imponert over hvordan disse planene følges opp politisk.
– Kommuner og fylkeskommuner ser med forventning fram til disse planene og håper at deres foretrukne prosjekter blir nevnt. Så blir det stille. Hvor lenge har ikke regjeringen lovet dobbeltspor på intercitystrekningene fra Halden, Lillehammer og Skien til Oslo? spør hun.
Kollektivsatsing
Schou mener regjeringen må tenke nytt når det gjelder planlegging og finansiering av samferdselsprosjekter, for eksempel ved å etablere egne utbyggingsselskaper for enkeltstrekninger etter modell av Gardermobanen.
Hun forventer at transportetatene i sine rapporter på onsdag skrinlegger tanken om hurtigtog som kjører i mer enn 300 kilometer i timen.
– Det er ikke behov for tog som går fortere enn 250 km/t i Norge, men såpass må det også være. Vi trenger nye spor som er tilrettelagt for lokaltog, intercitytog og hurtigtog, sier hun.
Schou og Høyre vil også ha såkalte krysningsspor i store byer som Trondheim og Bergen samt fortgang i utbyggingen av hovedårer som E18 og E39. Et eget fond for vedlikehold av veier og økt satsing på midtdelere, er også prioritert.
KrFs Knut Arild Hareide vil på sin side prioritere kollektivtrafikken i og rundt de største byene.
– Norge brukte 35 år på å øke folketallet fra fire til fem millioner, men det vil kun ta 20 år før vi er seks millioner nordmenn. Vi er simpelthen nødt til å få flere til å velge kollektivt, og til det trenger vi en egen strategi, sier han.
Statlige penger til bybaner i de største byene, er noe som bør være sentralt i en slik strategi, mener han.
Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) vil ikke kommentere arbeidet med den nye transportplanen før transportetatene har lagt fram sine innstillinger.