Veggtykkelse 40 cm skremselspropaganda

På grunn av at prisnivået foreløpig er skyhøyt, vil aerogel-matter kombineres med tradisjonell isolasjon med stadig bedre isolasjonsegenskaper.

– Vi ser på varslede isolerte vegger med tykkelse på over 40 centimeter som ren skremselspropaganda. Så tykke skal det ikke bli nødvendig å gjøre veggene. For å oppfylle minstekravet i henhold til passivhusstandarden blir ikke veggene vesentlig tykkere enn 25 cm, kommenterer adm. direktør Jon Karlsen i Glava.

– For å oppnå dette gjør vi i Glava sammen med vår hovedeier Saint Gobain alt vi kan for å følge med på hva som skjer i markedet og for å skjønne stadig mer om egenskaper og potensialer for eksisterende og nye isolasjonsmaterialer, fortsetter Glava-sjefen som opplyser at selskapet er med på forskningsprosjektet Zero Emission Building (ZEB) hvor det både jobbes med å forbedre eksisterende materialer og prøve ut nye hvor særlig aerogel har vist seg interessant.

– Ingen skal være i tvil om at Glava skal være eksperten innen isolasjon. Som markedsleder har vi ansvar. Vi skal vi skjønne den teknologiske utviklingen og lede an i utviklingen. Vi skal sørge for at vi ikke bli akterutseilt her oppe i det kalde nord. Vi skal være i front, slår han ettertrykkelig fast og opplyser at norsk byggeskikk har særegne problemstillinger knyttet blant annet til tre og brannfare.

Ikke hele jobben
For å unngå at vegger ikke blir uforholdsmessig tykke, og for at isolasjonen ikke blir svært kostbar i fremtidens bygninger, påpeker Karlsen at isolasjon som produkt ikke kan ta hele energireduksjonsjobben.

– Det er viktig at det også utvikles andre løsninger innen energieffektivisering kombinert med energiproduksjon knyttet til huset. Derfor har vi også engasjert oss med å levere bedre tetteprodukter og som rådgivere innen energieffektivisering. Men bedre dører og vinduer kombinert med økt varmegjenvinning av ventilasjonsluften må også bidra. Og for at vi skal nå stadig mer ambisiøse energimål, må det bygges inn energiproduksjon i bygningene som solfangere, solpaneler og varmepumper for å tilføre energi. Vi er overbevist om at det vil bli sterkere krav til slike aktive tiltak i fremtidens TEK’er, fremholder Karlsen.

Kontinuerlig forbedring
Glavas hovedmaterialer vil fortatt være glassull, EPS, XPS og steinull for tak, og her pågår kontinuerlig arbeid med å gjøre produktene stadig bedre gjennom å presse lambda-verdien nedover mot det optimale for materialet. Dette skjer under kryssende hensyn hvor utfordringene er isolasjonsevne, brukervennlighet, brannsikkerhet, holdbarhet og ikke å forglemme kostnad. Et ledd i dette arbeidet var lanseringen nylig av Glava Proff 35 som erstatter A 37 hvor lambda-verdien på hovedproduktet innen byggisolasjon er senket. I praksis betyr dette ny bransjestandard med seks prosent bedre isolasjon med samme veggtykkelse.

– Forhåpentligvis klarer vi om noen år å få klemt lambda-verdien på vårt hovedprodukt ytterlig nedover mot 33 og 32. Men dette krever innovasjon slik at vi lærer oss en produksjon som holder kostnadene nede. En slik produksjon krever mer tilsatt materiale som også må ha høyere kvalitet både når det gjelder renhet og knusningsgrad. Videre må produksjonsprosessen styres enda bedre både når det gjelder spinning og herding og ikke minst komprimering knyttet til pakkingen, forteller Karlsen som opplyser at Glava ikke hadde hatt mulighet til dette uten investeringene i nytt produksjonsutstyr for noen år siden.

Vakuum-paneler
Glava har vurdert vakuum-paneler som har ekstremt lave lambda-verdier. Dette er et produkt som eieren Saint Gobain kan levere. Det er her snakk om forseglede elementer hvor luft er blitt fjernet, og det oppstår et vakuum.

– En utfordring er at vakuumet reduseres gradvis. En spiker eller skrue kan punktere produktet. Brukervennligheten er begrenset da produktet ikke kan herjes med og kappes til på byggeplass. Det jobbes med å støpe gassene inn i hardere plastprodukter. Likevel tror vi dette er et ekstremt nisjeprodukt slik at vi har valgt å ha lite oppmerksomhet på dette, kommenterer Karlsen som opplyser at produktet dessuten er kanondyrt.

Spennende aerogel
Adskillig mer interesse har Glava fattet for aerogel som selskapet karakteriserer som spennende. Gjennom ZEB-programmet i regi av Sintef Byggforsk er det gjort forsøk med å blande aerogel i pulverform inn i EPS. Man fikk det til, og lambda-vedien ble forbedret alt etter hvor mye aerogel som ble smeltet inn i EPS.

– Problemet var bare at fastheten ble betydelig svekket slik at løsningen på grunn av dårlig stabilitet ikke kan brukes i eksempelvis isolerte lettklinkerblokker. Dessuten ble produktet svært mye dyrere en dagens EPS, kommenterer Glava-sjefen.

Aerogel er også sprayet inn i mineralull. Produktet Aerowolle selges blant annet i Tyskland av Rockwool med en lambda-verdi på 19.

– Bruksegenskapene er akseptable, men dette blir et knalldyrt produkt, kommenterer Karlsen som ikke tror at fremtidens isolasjon vil bestå av denne type blandingsprodukter.

Aerogel-matter
Glava vurderer derfor aerogelmatter hvor lambda-verdien kan presses fra 19 ned mot 14 som betyr en reduksjon i veggtykkelse til en tredjedel sammenlignet med tradisjonell glassull. Produktet kan bli tilgjengelig om ikke så lenge.

– Dette er et produkt som vil bli flere titalls ganger dyrere enn tradisjonell isolasjon. Ja nærmere 100-gangen. Selv om det kan spares inn atskillig på tykkelsen, vil ikke produktet være regningssvarende selv på prestisjeprosjektet Tjuvholmen i sjøkanten utenfor Aker Brygge i Oslo, kommenterer Karlsen.

Kombinasjonsløsninger
Glava tror derfor at fremtidens isolasjons vil bli en kombinasjonsløsning. Hovedproduktet vil fortsatt være glassull og steinull med stadig bedre lambda-verdier. I tillegg vil aerogelmattene og kanskje også forbedrede vakuumpaneler bli brukt på spesielle steder som eksempelvis områder som kan være utsatt for kuldebroer, rundt rør samt i himling hvor takhøyden ikke kan senkes noe særlig.

– Vi regner med at så vel at produktene aerogelmatter og vakuumpaneler vil bli rimeligere å produsere når produksjonsprosessene forbedres og volumene går opp. Men dette endrer ikke på vårt syn om at fremtidens isolasjon blir en kombinasjonsløsning, avslutter Glava-sjef Jon Karlsen.