Kan mineralnæringen bli en ny oljenæring i nord?

Norge er helt avhengig av tilgang på mineralske råstoffer for å opprettholde og videreutvikle vårt moderne samfunn.

Mennesket blir introdusert til mineraler allerede i sandkassen, gjennom kosmetiske produkter, sminke, bruk av filler til papir, batterier, pigmenter, maling, mobiltlf. og PC’er, høyteknologi, sement, betong, veibygging og avslutter med gravsteinen. Man forbruker i løpet av et liv 850 tonn mineraler eller mer.

Den nye mineralloven, som trådte i kraft 1. januar 2010, forbedret rammevilkårene og forutsigbarheten for mineralnæringen. Som en oppfølging av arbeidet med mineralloven, har regjeringen besluttet at Nærings- og handelsdepartementet skal utarbeide en mineralstrategi som skal ferdigstilles våren 2012.

Den kraftige økningen i råvarepriser de siste årene har gjort at det nå vurderes utvinning fra mange mineralressurser som tidligere ikke ble vurdert som kommersielt interessante. Med bakgrunn i kjente volum og dagens priser representerer mineralene i Nord-Norge et betydelig økonomisk potensial. NGU har anslått at førstehåndsverdien av mineraler i Nord-Norge kan være opp mot 1.500 milliarder kroner. Verdens befolkning øker, og folkerike land i Østen har fått økt økonomisk makt, noe de ønsker å bruke til beste for sin befolkning ved å satse på utvikling. Prisøkningen har bakgrunn i langvarig økt etterspørsel, særlig fra Kina. Utviklingen gjør det er naturlig å se på rammebetingelsene for mineralnæringen i Norge. Presset på de viktigste metallene vil fortsette å øke i verden. For eksempel blir over 20 prosent av verdensproduksjonen av enkelte metaller brukt i europeisk industri, mens bare tre prosent blir produsert fra gruver i EU-landene. EU-kommisjonen la i 2008 fram en mineralstrategi for å sikre EUs tilgang til mineraler fra europeiske ressurser. En slik langsiktig strategi vil naturlig nok også omfatte de mulighetene som ligger i norske fjell.

Innovasjon Norge - Nordland bevilget midler til et forprosjekt som har til hensikt å avklare grunnlag for en større satsing innenfor Arena-programmet. I landsdelen har man samlet 40 bedrifter for å se på mulighetene som ligger i et langsiktig klyngesamarbeid med utgangspunkt i mineralsektoren i Nord-Norge. Deltakerne representerte relevante næringsaktører i hele verdikjeden innenfor mineralutvinning og – prosessering, samt FoU, utdanning og offentlig sektor. Tiden er moden for økt samarbeid i næringen. Fokuset på potensialet i næringen er stort, både fra Regjeringen, fylkene og næringslivet i landsdelen. Samtidig opplever aktørene at en står overfor mange felles problemstillinger det vil være nyttig å samarbeide om. Bedriftene har hatt gode og konstruktive dialoger rundt hva som det vil være viktig å jobbe med i et klyngesamarbeid. Hver enkelt deltager vil måtte vurdere egen interesse og hva man kan tilføre denne type samarbeid. Kunnskapsparken i Bodø har prosjektledelsen.

De fokusområder som diskuteres i næringer, er: Kompetanse, utdanning og rekrutteringRammebetingelser (inkludert logistikk/infrastruktur)Miljøutfordringer (omdømme, deponi sjø/land)LeverandørutviklingProsessindustri og videreforedling

Jeg tror at gjennom samspill og samarbeid mellom bedriftene, FoU og offentlige utviklingsaktører, får man økt mineralnæringen sin innovasjon, konkurranseevne og verdiskapning.

Beate Bø Nilsen, Styreleder i Arena Mineralklynge Nord og informasjons- og markedssjef i LNS