Eurolandene så mandag ut til å være rede til å vedta en ny redningspakke for den greske økonomien.

Frankrikes finansminister François Baroin sa foran et møte med sine kolleger i de andre eurolandene at alle elementer som trengs for å få vedtatt den nye pakken, var på plass. Han mente grekerne fortjener anerkjennelse for arbeidet de selv har gjort for å løse krisen.

Nye pakker
Kommentator Wolfgang Münchau i Financial Times (FT) er imidlertid blant dem som tror at det etter en stund vil bli klart at man trenger ytterligere krisepakker og nedskrivninger av Hellas' gjeld.

Kritikerne hevder kuttene kveler den greske økonomien og mulighetene for vekst og en vei ut av krisen. Nye tall viser at den greske økonomien sank med 7 prosent i fjor, og nye kutt er ventet å gjøre tallene enda rødere i år.

Münchau peker blant annet på at målene som er satt for privatiseringer i Hellas, er helt urealistiske. Han – som mange andre – setter også spørsmålstegn ved om de greske politikerne kommer til å klare å gjennomføre sparetiltakene.

Konkurs
Også fagøkonomer og diplomater som nyhetsbyrået Reuters har snakket med, sier de ikke tror den nye redningspakken vil føre til noen endelig løsning på de økonomiske problemene i Hellas. Det kan ta et tiår eller mer før vanskene er ute av verden, ble det sagt mandag.

Et overordnet mål med den nye krisepakken er å få den greske gjelden ned på 120 prosent av bruttonasjonalprodukt innen 2020.

Men Münchau mener selv dette er et altfor høyt nivå. Ifølge FT-kommentatoren er den beste løsningen å la Hellas gå konkurs, men forbli i eurosonen. Eurolandene må så bidra med nok midler til at landet kan bygge seg opp igjen. Det vil bli svært dyrt, men dagens kurs vil koste enda mer, ifølge Münchau.

Gjeld forfaller
En avgjørende del av den nye krisepakken er avtalen med private investorer om en nedskriving av gresk gjeld på rundt 100 milliarder euro. Det vil bety et tap på rundt 70 prosent for investorene. Det er ventet at en avtale om dette vil være på plass om få dager.

Den franske finansministeren Baroin sier det er to hovedgrunner til at det nå haster med å skape bevegelse i situasjonen. Den første av disse er at den greske regjeringen har gitt skriftlige garantier og at viktige strukturelle reformer er i gang. Den andre er at greske statsobligasjoner til en samlet verdi av 14,5 milliarder euro, eller vel 108,5 milliarder kroner, skal innfris 20. mars.

Mindre bidrag
På møtet mandag skulle finansministrene i eurosonen også diskutere mulige bidrag fra de nasjonale sentralbankene til en nedskriving av den greske gjelden, ifølge FT.

Bidraget fra Det internasjonale pengefondet (IMF) til krisepakken blir mindre enn opprinnelig planlagt. Årsaken skal være press fra USA og fra flere av de fremvoksende økonomiene. IMFs bidrag lå mandag an til å bli på kun 13 milliarder euro.