Martin Mæland
Konsernsjef OBOS-gruppen
Andre gjestekommentatorer
Audun Lågøyr, BNL
Baard Schumann, Selvaag Bolig
Egil Skavang, Arkitektbedriftene
Knut Jonny Johansen, Faveo prosjektledelse
Frode Nilsen, LNS
Johan Arnt Vatnan, Skanska
Terje R. Venold, Veidekke
Terje Moe, Gustavsen, Statens vegvesen
Petter Eiken, Skanska
Peter Gjørup, NCC
Anne Marit Bjørnflaten, Ap
Jon-Erik Lunøe
Ole Wiig, NSW
Steinar Gullvåg, AP
Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret
Morten Christensen, MajaTeknobygg
Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk
Stein Tosterud, Unicon
Sven Chr. Ulvatne, Backe Bygg
Trygve Slagsvold Vedum, Sp
Elisabeth Enger, Jernbaneverket
Jan Eldegard, byggutengrenser.no
Jon Sandnes, EBA
Kyrre Olaf Johansen, Entra
Øyvind Halleraker, Høyre
Trond Johannesen, MEF
Martin Mæland, OBOS
Liv Kari Skudal Hansteen, RIF
Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet
Kim Robert Lisø, SINTEF Byggforsk
Tale Halsør, ZERO
Thor Eek, NBBL
Morten Lie, Direktoratet for byggkvalitet
Per Arne Bakken, Nordbohus
Ved siste endring i PBL ble § 11-17 strammet inn og ”mindre vesentlige endringer” ble erstattet med ”mindre endringer”. Dette innebar en betydelig innsnevring av hva som vedtas på en forenklet måte av planmyndighetene. Vi ønsker at man går tilbake til den gamle formuleringen og presiserer hva som menes med mindre endringer slik at planmyndighetene får større handlingsrom for å godkjenne mindre vesentlige endringer uten at dette trengs å ta opp til full behandling eller at det kan påklages til Fylkesmannen selv ved bagatellmessige endringer av prosjekter. Dette kan gjelde forhold som for eksempel omregulering fra næring til bolig eller vise versa der det har liten betydning for naboene om det er nærings- eller boligbygg som oppføres. Det kan gjelde saker der formålet er å øke utnyttelsen og byggehøyder i eksisterende boligreguleringer med inntil 30 prosent uten å måtte gå veien om full reguleringsbehandling. Det bør åpnes for at kommunene kan ha en liberal dispensasjonspraksis i byggesaker der prosjektet har boligformål og er i samsvar med overordnet arealpolitikk og uten vesentlige interessekonflikter med naboskapet. Der det etter brede demokratiske prosesser, forankret i Plan- og bygningsloven, er vedtatt planer for økt boligbygging, må regjeringen instruere fylkesmannen og andre statlige instanser om ikke å overstyre eller nedlegge innsigelser mot slike planer.
OBOS har også foreslått at Tek10 settes ut av kraft i en periode på fire år med unntak av energikravene. Det er nå klart for alle at Tek10 medfører betydelige merkostnader for boligbyggingen. OBOS har også i mange år foreslått at Plan- og bygningsloven underlegges ett departement og en minister som da blir ansvarlig for boligbyggingen. I dag ligger plandelen av Plan- og bygningsloven i Miljøverndepartementet, mens bygningsdelen som bl.a. gir hjemler for nye Tek’er, ligger i Kommunaldepartementet. OBOS har foreslått at Plan- og bygningsloven kan flyttes til Samferdselsdepartementet og at dette kan omdøpes til Bolig- og Infrastrukturdepartementet. Dermed får man samlet all arealplanlegging i Norge i ett departement.
Nedenfor følger tre konkrete eksempler som OBOS for tiden arbeider med.
- I Hellerudveien har vi planene klare for å bygge 115 boliger der det i dag står et halvfullt gammelt og slitent parkeringshus. I reguleringsplanen er det krav om å erstatte ca 130 av parkeringsplassene. Skal disse plassene bygges inn i det nye prosjektet er det ikke økonomi til å bygge boligene. Vårt forslag er å tilby erstatningsplasser i et parkeringshus som ligger 200 meter unna. Der er det 130 ledige plasser. Alle som leier p-plass i p-huset som skal rives får med vårt forslag erstatningsplass i et oppgradert p-hus 200 meter unna. Her kan plan- og bygningsetaten i Oslo gi en dispensasjon, noe de er uvillige til/redde for. Blir det slik plan- og bygg innstiller, får Oslo 115 færre boliger og 2 halvtomme og slitne parkeringshus blir stående som før.
- På Løren arbeider OBOS sammen med Veidekke på et stort boligprosjekt med flere bygg som varierer mellom 8 og 10 etasjer. Vi mener at vårt prosjekt utmerket tåler denne høye utnyttelsen og det oppfyller alle krav om uterom, lys og andre boligkvaliteter. Plan- og bygningsetaten har brukt tid og ressurser på å lage et alternativt forslag som er 1-2 etasjer lavere enn vårt forslag uten at deres forslag tilfører noen ekstra kvaliteter utover at det blir færre boliger i prosjektet. Vår oppfordring er at man heller sender prosjektet direkte til politikerne for en avklaring om hva slags type bebyggelse de vil ha, uten at plan- og bygningsetaten bruker unødige ressurser og påfører prosjekter forsinkelser.
- I Rådhuset i Oslo bruker man også unødvendig lang tid for å oppfylle alle lovens formelle krav. Et prosjekt med 34 rekkehus med passivhusstandard på Mortensrud som er helt ukontroversielt og der det ikke er noen innsigelser fra noe hold tar et halvt års saksbehandlingstid etter at saken er ferdigbehandlet av plan- og bygningsetaten. Dette er en helt unødvendig treghet i systemet.
Det er mye politikerne kan ta tak i for å få mer tempo i boligbyggingen dersom de vil og tør.
- Nøkkelord
- Gjestekommentarer