Les Byggeindustrien digitalt
Fakta om handlingsregelen
* Handlingsregelen er enkelt forklart en plan for å sikre en jevn bruk av oljepengene.
* Regelen forutsetter at vi bruker like mye av oljefondet som den forventede realavkastningen. Denne er igjen anslått til 4 prosent av fondets kapital.
* Med unntak av Fremskrittspartiet er det tverrpolitisk enighet bak handlingsregelen. (©NTB
Stoltenberg: Vi endrer ikke handlingsregelen
Å endre handlingsregelen kan skape usikkerhet og uforutsigbarhet, mener statsminister Jens Stoltenberg (Ap), som dermed går imot sentralbanksjefens forslag.
I årstalen sin torsdag tok sentralbanksjef Øystein Olsen til orde for å senke bruken av oljepenger fra 4 til 3 prosent i årlig realavkastning.
– Det var en god tale, men vi har ingen planer om å endre handlingsregelen. Den har tjent norsk økonomi meget godt gjennom mange år. Ansvarlig, langsiktig bruk av oljepenger er en hovedårsak til at vi har Europas laveste ledighet og god vekst i norsk økonomi, og at vi samtidig har hatt penger til å investere i kunnskap, forskning og samferdsel og å styrke vekstkraften i norsk økonomi, sier statsministeren til NRK.
– Å endre regelen kan skape usikkerhet og uforutsigbarhet, og det er ikke bra for norske arbeidsplasser og norske bedrifter, fortsetter Stoltenberg.
Han mener at å endre handlingsregelen basert på noen år med dårlig avkastning vil skape mindre trygghet og troverdighet.
– Vi skal ha langsiktighet og stabilitet enten årene er gode eller dårlige, sier statsministeren. (©NTB)
– Det avtegner seg nå et annet bilde enn da handlingsregelen ble trukket opp i 2001. Den gangen var det rimelig å legge til grunn en realavkastning fra fondet på i overkant av 4 prosent. Et tilsvarende regnestykke peker nå retning av en realavkastning på 3 prosent, sier sentralbanksjefen, som i sin tid var med å utvikle ideen om handlingsregelen da han jobbet i Finansdepartementet.
I sin årlige tale til representantskapet i Norges Bank slo Olsen fast at oljefondet står i fare for å bli tappet for nesten 1.000 milliarder kroner de neste 20 årene om 4-prosentregelen ikke endres.
– Avkastningen kan bli høyere eller lavere enn 3 prosent, men vi mener det er et riktigere tall enn 4 prosent, sier Olsen til NTB.
Avviste endringer
Sentralbanksjefen sier fondets faktiske avkastning, justert for inflasjon og kostnader, var nær 4 prosent de første årene etter at handlingsregelen ble introdusert i 2001. Nå er bildet endret som følge av finanskrise og gjeldskrise.
– Gjennomsnittlig realavkastning siden 1998 er om lag 2,5 prosent, påpeker Olsen, som understreker at oljefondets retningslinjer ikke må endres for ofte.
– Handlingsregelen brukes med fornuft og følges ikke mekanisk. Det bør slett ikke bli sånn at den faktiske politikken følger faktisk avkastning. Det ville jo innebære en svingende finanspolitikk, sier han.
Sentralbanksjefen varslet ikke regjeringen på forhånd om forslaget han kom med i sin årstale. Men finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) avviste endringer i handlingsregelen da NTB stilte ham spørsmålet under Samfunnsøkonomenes valutaseminar tidligere denne måneden.
– Dette er beregnet avkastning over tid, så vi holder fast på fireprosentbanen. Samtidig kommer ikke bruken av oljepenger til å ligge på 4 prosent uansett hva som skjer i økonomien. Det er viktig når det går bra at vi ligger betydelig under, sa Johnsen, som la til at det vil skape usikkerhet om handlingsregelen endres.
– Det mener jeg er lite fornuftig å bidra til, og det er grunnen til å holde fast ved fireprosentbanen, sa han.
Flere endringer
Sentralbanksjef Øystein Olsen tok også opp spørsmålet om fordelingen av oljefondets eierskap i sin tale. Han slo fast at dagens retningslinjer innebærer en hovedvekt av investeringer i Europa, der veksten er svak og usikkerheten høy.
– En jevnere fordeling av vårt eierskap gir oss muligheter til å ta del i verdiskapningen fra regioner med sterk vekst. Det vil i så fall innebære at en mindre del av aksjeporteføljen enn i dag skal være i Europa, mens andelene for Amerika og framvoksende økonomier skal opp, sa Olsen.
Han påpekte videre at situasjonen i verdensøkonomien fremdeles er dyster, selv om han ser positive utviklingstrekk, ikke minst ved at veksten i Asia fortsetter og at det er tegn til bedring for amerikansk økonomi.
Også i Norge er bildet sammensatt.
– Vi kan se ganske lyst på framtiden. Samtidig må vi huske at ingenting vokser inn i himmelen, heller ikke boligprisene. Deler av norsk næringsliv er allerede rammet av svake markeder og sterk krone, mens andre lever godt av oljevirksomheten og ringvirkningene av den. Todelingen av norsk økonomi har aldri vært så framtredende og tydelig som nå, sier sentralbanksjefen. (©NTB)
- Nøkkelord
- Næringsliv