Ny støyretningslinje for arealplanlegging

Den nye retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging innebærer en betydelig forenkling av regelverket for støy i plansaker. Det var tidligere en rekke statlige retningslinjer for hvordan kommunene skulle ivareta støyhensyn i arealplanleggingen. Disse har til dels vært uoversiktlige og utdaterte. Planlegge for å unngå støyproblemer Målet er at en samlet og oppdatert retningslinje nå skal gjøre det lettere for kommuner og utbyggere å planlegge slik at støyproblemer unngås. Retningslinjen innfører støysoner som virkemiddel. For alle støykilder henstilles anleggseierne nå om å utarbeide kart med rød og gul støysone. Til disse sonene er det knyttet klare anbefalinger for ulike typer arealbruk. Synliggjøring av støysoner på kart vil gjøre det lettere for både kommuner, utbyggere og publikum å sikre at det tas nødvendige hensyn til støy i planarbeidet. God planlegging er viktig for å forebygge framtidige støyproblemer, og er svært kostnadseffektivt i forhold til å måtte gå inn med tiltak i etterkant. Retningslinjen anbefaler også kommunene om å kartlegge stille områder som er viktige for rekreasjon, natur- og friluftsinteresser. Dette skal bidra til å sikre at verdifulle stille områder blir bevart. Opplevelse av stillhet er en viktig del av kvalitetene i friluftsområder og kulturmiljøer. Et nytt kapittel 5 om støy i forurensningsforskriften trådte i kraft 1. januar 2005. Gjennom denne forskriften implementeres EUs rammedirektiv for støy (direktiv 2002/49/EF) i norsk lovgivning. Direktivet stiller krav til støykartlegging og handlingsplaner for å redusere støy i større byområder og ved de største samferdselsanleggene. Kravene til innendørs støy (tidligere forskrift om grenseverdier for støy) er videreført i forurensingsforskriften. Ved tiltaksfristens utløp 1. januar 2005 var det blitt gjennomført støytiltak ved rundt 4000 boliger som følge av bestemmelsene i denne forskriften. Ambisjonsnivået på grenseverdiene for innendørs støy skal evalueres i løpet av 2005.