Les Byggeindustrien digitalt
Fakta om Osebergfunnet
* Oseberg er det mest gedigne vikingfunn i Norge, utgravd i 1904 på gården Oseberg i Slagen, Tønsberg kommune i Vestfold.
* Mange av praktgjenstandene blir nå kopiert ned til minste detalj ved treskjærerverkstedet i Vikingskipshuset på Bygdøy.
* Skipet ble tatt opp i 2.000 deler. Trolig hadde graven vært plyndret av gravrøvere.
* Skipet ble antakelig bygd i 820 og hauglagt år 834.
* De to kvinnene i graven – den ene trolig en 80 år gammel prestinne – var utstyrt med praktfulle nyttegjenstander og særdeles rike gravgaver.
* Skipet er 21,5 meter langt, 5 meter bredt og har 15 par årer. Veier 11 tonn.
* Osebergskipet med gjenstander står utstilt på Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo.
* Stiftelsen Nytt Osebergskip (SNOS) har siden 2005 jobbet med en tro kopi av Osebergskipet etter tegninger fra ny forskning, som viser at originalen hadde et bredere forskip og dermed klart bedre havgående egenskaper enn versjonen som er utstilt på Bygdøy.
* Formålet er forskning og undervisning.
* Byggingen har foregått åpent for publikum utenfor Oseberg kulturhus, sentralt i Tønsberg. Sjøsetting er planlagt til juni 2012.
(Kilder: Vikingskipshuset, Stiftelsen Nytt Osebergskip (SNOS) og NTB)
Ikke minst den mangeårige diskusjonen om det er forsvarlig å flytte vikingskip og gjenstander fra Bygdøy til Bjørvika, aktualiserer dette dokumentasjonsarbeidet. Først ved påsketider kommer den internasjonale rapporten som regjeringen har bestilt om hvorvidt det er mulig å flytte de skjøre klenodiene.
Den vakre Oseberg-vogna, med sin utrolige utsmykning og ornamentering, er allerede kopiert og lagt trygt i magasin. Nå nærmer det tidkrevende arbeidet med en av Oseberg-gravens fire vakkert utskårne sleder seg sin avslutning. «Bare» den ene karmen gjenstår – og det vil ta ca. ett år. Den neste vil kreve tre årsverk!
– I prinsippet burde vi kopiere alt. Men vi har så mye i samlingene at det ikke er mulig. Verken praktisk eller økonomisk. Derfor må vi prioritere, enten det som har forskningsinteresse for øyeblikket eller spesielle praktgjenstander, sier arkeolog og kunnskapsformidler Ellen Marie Næss ved Kulturhistorisk museum og Vikingskipshuset på Bygdøy til NTB.
Osebergsadelen
Det er ikke hvem som helst som får bidra til å forevige våre vikingskatter. Du må kunne håndverket, bokstavelig talt til fingerspissene. 49 år gamle Bjarte Aarseth, opprinnelig fra Sunnfjord, kan trolig smykke seg med tittelen «verdens eneste treskjærer på universitetsregulativ», iallfall uoffisielt.
– Jeg har holdt på i 30 år. Jeg blir aldri lei. Dette må være verdens beste jobb, men du må være dedikert og tålmodig, sier han, nå i full gang med å rekonstruere verdens eneste funn av en hestesadel fra vikingtid, fra den gang rytteren måtte ri uten stigbøyler.
– Utrolig arbeid. Parallelt med utskjæringen består min jobb i grundige forstudier – her i team med andre fagfolk – for å finne ut hvordan originalen trolig har sett ut. Sadelen er utrolig tynn og smekker, utført i tre og trolig polstret med tekstil, imponerende tilpasset hestens anatomi. Blir spennende å teste den ut på en islandsponni, sier fagmannen.
80 prosent av sadelen, som er stilt ut på Bygdøy, er intakt etter mer enn 1.000 år i graven.
– 3D-skanning er et veldig viktig verktøy i kopieringsprosessen. Det er «som å få originalen lagt på benken», som vi fagfolk sier oss imellom.
Internasjonal pågang
Det er flere grunner til kopieringsarbeidet ved Billedskjærerverkstedet i Vikingskipshuset. Først og fremst for vitenskapelig dokumentasjon og for å holde tradisjonshåndverk i hevd, men også for å fremskaffe sikkerhetskopi av verdifulle gjenstander i fall originalen går tapt. Det fins eksempler på det.
– Men vi har også stadig flere forespørsler om utlån til utstillinger. Og da vil vi nødig utlevere skjøre originaler, sier Ellen Marie Næss.
Hun gleder seg over at interessen for vikingtiden i tiltakende grad har slått an internasjonalt de siste tiårene.
– Vikingene fascinerer store deler av verden, ikke minst USA. Vi er inne i en meget dynamisk periode, sier Næss.
Viktige gjenstander
Så langt har det vært nedlagt betydelig arbeid i å kopiere stasvogna fra Osebergfunnet, og nå altså sadelen. Men også sengehester, dekorative – trolig rituelle – dyrehodestolper og andre flotte funn med spektakulære utskjæringer er lagt under kniven.
– Hvilken funksjon hadde disse dyrehodestolpene?
– Når arkeologer ikke vet sier de alltid: «Det er religiøst». Det tror vi i dette tilfellet også. De ligner på fabeldyr, fantasidyr, drager. De er også gjengitt i bildeveven fra Osebergfunnet, der de blir båret i opptog.
De kan også ha vært plassert på veggen over høysetet til viktige personer. I Oseberg-sammenheng over den ene eller kanskje begge de nærmest mytiske kvinnene i graven.
Et av hodene gikk tapt under konservering under krigen. Bare «sikkerhetskopien» fra den gang eksisterer. Nå behandles den som originalen, oppbevart som en kulturskatt i seg selv, sikret i safe.
– Et godt eksempel på hvor viktig dette arbeidet er, mener Ellen Marie Næss. Med bekreftende bifall av Bjarte Aarseth.
Men fullskalakopi av et vikingskip i offentlig regi er det ingen planer om. Det er det ikke penger eller kapasitet til, dessverre. Iallfall foreløpig.