Kommuner vil utvikle seg til konsern

Norske kommuner kan med fordel slå seg sammen og organisere seg som konsern, mener professor Jørgen Amdam ved Møreforskning.

Han la onsdag fram en såkalt strategisk analyse for et kommunekonsern bestående av samtlige kommuner på Sunnmøre og to i Romsdal en konsernkommune som vil få 135.000 innbyggere. Ordførerne i de aktuelle kommunene ber nå Kommunal- og regionaldepartementet og Moderniseringsdepartementet om midler til å utvikle ideen videre. Næringsutvikling Tanken bak er at oppgaver som nærings- og kompetanseutvikling, infrastruktur og tjenesteutvikling skal ivaretas av konsernet. 70-80 prosent av virksomheten i en kommune er de «feminine» (nære) oppgavene, sier Amdam til NTB. Han mener at disse oppgavene med fordel fortsatt bør ligge til enheter med 3.000-5.000 innbyggere. Dermed vil ikke makta bli flyttet fra distriktene til konsernhovedstaden, i alle fall ikke på alle områder. Oppgaver som blir for store for hver enkelt kommune skal konsernet ta seg av, på vegne av alle. Fraflytting Bak initiativet ligger både presset fra kommunalminister Erna Solberg om at kommunene må finne seg partnere og slå seg sammen i større enheter, og et forsøk på å ikke bli spilt ut over sidelinjen i regionaldebatten som pågår. I tillegg er det stor bekymring blant ordførerne på Sunnmøre over en sviktende næringsutvikling og fraflytting i regionen. Et tredje moment synes å være at fylkeskommunens rolle som et andre beslutningsnivå er på vei ut, mener enkelte ordførere. Denne rollen må erstattes med et eller annet, mener de. Ingenting er besluttet, men Amdam ser for seg et nivå nummer to bestående av 5-9 landsdelsregioner og/eller mellom 40 og 50 framtidige storkommuner. Store endringer Rådmannen i Haram kommune, Jan Petter Eide, er en av initiativtakerne til konsernkommune-modellen. Han legger til grunn at samfunnet har forandret seg mye i det siste, mens kommunene stort sett er organisert på samme måten som de var for 150 år siden. Han vil ha mer fokus på næringsutvikling, og vil ha bort ordførere «som går rundt og vokter på gjerdestolpene sine». Sunnmøre er et varemerke som tradisjonelt knyttes til næringsutvikling. I det siste har det ikke gått så bra, selv om flaggskipene innenfor møbel og skipsbygging fortsatt er høyst oppegående. Jungelen av småbedrifter blomstrer ikke, og lønningsposen har erstattet kreativiteten, mener professor Amdam. Han advarer mot å lene seg tilbake på gammel suksesshistorie. Lener vi oss for langt tilbake, blir det bare historien igjen, sier han. Ulikt syn Det ordførerne på Sunnmøre nå er gjort, er å bli enige om å gå videre med konsernkommune-ideen, forutsatt at det kommer penger fra staten til prosjektet. Vedtaket ble gjort mot stemmene fra Volda og Ørsta. Det er slett ikke gitt at Sunnmøre lykkes med å framstå som en enhet i det videre løpet. To konsernkommuner i regionen kan være et alternativ, en i nord og en i sør. Og det er tydelig at mange ordførere fortsatt ønsker seg fylkeskommunen som et andre beslutningsnivå. Spennende Direktør for folkestyre og regional utvikling i Kommunenes Sentralforbund (KS), May-Britt Nordli, sier til NTB at konsernkommune-tankegangen er ny og spennende, men må utvikles videre. Nordli mener at partienes landsmøter i vår og valget til høsten vil avgjøre styrkeforholdet i forhold til to eller tre beslutningsnivåer, og at det etter dette vil være enklere for kommunene å ta stilling til alternative modeller. Innen ti år vil vi uansett ha betydelig færre kommuner her i landet, sier hun til NTB.