Les Byggeindustrien digitalt
Fakta om EUs vikarbyrådirektiv
* Direktivet ble vedtatt av EU i november 2008. Det slår blant annet fast at arbeidstakere som leies inn fra bemanningsbyråer skal ha minst like gode lønns- og arbeidsvilkår som de ville hatt om de var fast ansatt i bedriften.
* Direktivet skal også bidra til å anerkjenne vikarbyråene som arbeidsgivere. Kritikerne mener direktivet vil føre til økt bruk av vikarer og midlertidig ansatte, i tillegg til å svekke ansettelsesvernet og retten til faste stillinger.
* En vesentlig grunn til motstanden mot direktivet, er frykten for at det vil følges av en rettslig prosess som tvinger fram endringer i arbeidsmiljøloven. Det er særlig snakk om lovtekstens paragraf 14-12, som setter klare begrensninger for bruken av vikarer og midlertidig ansatte. (©NTB)
– Vi har innhentet råd fra juridiske eksperter som alle er veldig tydelige på at regelverket ikke må endres, sa Bjurstrøm til NTB i helgen.
Men spørsmål knyttet til tiltakspakken som LO har bestilt, er ikke vurdert av den samme juridiske ekspertisen.
– Våre vurderinger er ikke knyttet til tiltakspakken, sier avdelingsdirektør Hege Hoff i rettsavdelingen i Utenriksdepartementet til NTB.
Hennes avdeling har kun vurdert spørsmålet om vikardirektivet bryter med arbeidsmiljølovens paragraf 14-12, som regulerer adgangen til midlertidige ansettelser.
Kan bli rettssak
Arbeidsgiverorganisasjonen Virke er blant dem som mener de særnorske tiltakene går for langt. Ifølge administrerende direktør Vibeke Madsen må tiltakspakken betraktes som en ulovlig restriksjon etter EØS-avtalens artikkel 36.
– I tillegg er det også enkeltelementer i tiltakspakken som isolert sett vil være i strid med EØS-avtalen, dette gjelder særlig solidaransvar og innsynsrett, sier hun.
Dersom arbeidsgiverorganisasjonen har rett i sine påstander, vil regjeringens tiltak kunne bli stemplet som ulovlige av EFTA-domstolen.
Dette er nettopp hva fagbevegelsen, regjeringspartiene SV og Sp samt deler av Arbeiderpartiet frykter – at arbeidsmiljøloven og andre norske regler for vikarbruk vil måtte skrives om etter en eventuell kjennelse i Luxembourg.
– Vår usikkerhet ligger i om disse lovbestemmelsene kan videreføres hvis direktivet blir innført. Da må regjeringen fjerne denne usikkerheten ved å innføre tiltak som er avgjørende for norsk arbeidsliv, sa Roar Flåthen da han mandag redegjorde for LOs krav om veto mot direktivet.
LO-lederen har beskrevet det som en katastrofe for norsk arbeidsliv om vikardirektivet innføres uten begrensninger.
Vil bli vurdert
I Bjurstrøms tiltakspakke fra desember inngår prinsippet om solidaransvar, som holder innleiebedrifter ansvarlig for at vikarbyråene betaler sine ansatte godt nok. Innleierne må også forsikre seg om at arbeidstidsbestemmelsene blir overholdt.
LO har i høringsrunden krevd ytterligere skjerping. Blant annet vil organisasjonen ha en garanti for at norske lover og regler kan videreføres. Dette kravet er blitt kritisert av arbeidstakerorganisasjonen Akademikerne, som i likhet med store deler av europeisk fagbevegelse mener vikardirektivet er godt og innebærer et vern mot sosial dumping.
– LO ber jo i praksis om en garanti fra regjeringen om at et framtidig storting ikke skal endre norsk lovgiving. En slik garanti blir meningsløs, sa Akademikernes leder Knut Aarbakke til NTB tidligere denne uken.
I tillegg til rettsavdelingen i UD og Arbeidsdepartementets egne eksperter, har Regjeringsadvokaten blitt bedt om å vurdere direktivet opp mot norsk lovgiving. Men der i gården heises prinsippet om at man ikke sier noe om hva man har vurdert eller hva konklusjonen var. Heller ikke Arbeidsdepartementet vil si noe om dette.
– Arbeidsdepartementet vurderer selvsagt alle sider av en sak før vi sender den på høring og konkluderer. Departementet jobber nå med et lovforslag, og de EØS-relevante sidene ved tiltakspakken vil bli tatt opp i lovproposisjonen, sier ekspedisjonssjef Ragnhild Nordaas i Arbeidsdepartementet til NTB.
- Nøkkelord
- Næringsliv