Bønder brøyter byen

Når vinteren legger seg over hovedstaden, rykker hundrevis av bønder ut for å fjerne snøen.

Det foregår ikke slik noen kanskje frykter, at en lang rekke med traktorer kommer kjørende innover mot byen.

– De har inntil to timer på seg fra innkalling til brøytingen skal være i gang. Traktorer i forskjellige størrelser, og forskjellige typer hjullastere og andre aktuelle maskiner, står i depoter på eiendommer i områder hvor vi har brøyteavtaler, sier driftsleder Finn-Olav Lund i ISS.

170 av bøndene er fra ISS. Sammen med blant andre Mesta og Oslo Vei, har ISS ansvaret for å brøyte og strø i Oslo.

Det ligger til bondeyrket å være god til å manøvrere en traktor, noe som kommer godt med når snøen skal vekk fra trange fortau og parkeringsplasser der det står biler.

– Den viktigste grunnen til at vi rekrutterer fra landbruket, er historisk. Fra 1950-tallet og fremover ble det vanlig at bønder tilbød brøyting og strøing i byen. De hadde utstyret og så muligheten til ekstra inntekt, sier Lund.

Får nok av snø
I alt har ISS et apparat av cirka 300 innleide mannskaper, 260 i Oslo og 40 i Asker og Bærum. Bønder fra østlandsområdet utgjør flertallet, men beredskapsstyrken består også av anleggsarbeidere, anleggsgartnere, håndverkere, skogsarbeidere og andre som jobber selvstendig.

Snøbrøyting er den viktigste oppgaven, men av de 300 er det også rundt 100 som strør. Kun et fåtall er ISS-ansatte. De fleste er selvstendig næringsdrivende med sesongkontrakt.

Nils Ivar Kirkeng fra Rakkestad i Østfold har holdt på med dette i mange år.

– Jeg begynte i 1972. Bøndene klager nå også, men det var verre da. Brøytejobben ble god ekstrainntekt. Etter hvert har det blitt en livsstil. Jeg liker jobben, men har ikke noe behov for å dra på fjellet i påsken, kan du si. Da er snøkvoten full, sier Kirkeng.

Innkalling bestemmes og iverksettes av ISS’ driftsledere på Løren i Oslo ved hjelp av datastyrt telefoninnkalling.

Men har man vært i gamet like lenge som Kirkeng, vet man om det blir snø eller ikke.

– Jeg følger nok mer med på værmeldingen enn de fleste og drar innover til byen kvelden i forveien hvis det blir snø. Da slipper jeg også å bli en del av trafikkorken som store snøfall gjerne fører til, sier han.

Centimeter og øyemål
Oppdragsgivere er Statens vegvesen, kommunen, borettslag, bedrifter og villaeiere. Oslo kommune har satt som krav at entreprenørene skal starte brøyting når det er kommet fem centimeter snø på veiene, to centimeter i trikkegater og tre på fortau i sentrum.

– Det er først og fremst egne observasjoner og vurderinger ut fra temperatur og fuktighet som gjør at vi setter i gang med brøyting og strøing, men driftslederne våre måler også ofte snødybden med centimetermål på forskjellige steder som en del av grunnlaget for å vurdere innkalling, sier Finn-Olav Lund i ISS.

– Tips fra publikum kan også være til hjelp, sier han.

En brøyterute tar 6-10 timer å få ferdig.

– Vi er opptatt av at brøyting og strøing skal skje så fort som mulig, men ISS har ikke noen kontraktfestet tidsfrist. Så brøytetiden vil variere med nedbørsmengde og når på døgnet vi måker, sier Lund.

Også her kommer lang erfaring godt med.

– Vi har faste ruter og vet hvor problemene kommer. Noen borettslag ligger flatt, andre i bakker. Da haster det med å rydde bakken først, ellers blir det garantert kaos der, sier Nils Ivar Kirkeng.