– Dette er jo det springende punktet. EFTA-domstolen er ikke akkurat sammensatt av sosialdemokrater, sier Ap-representant Thor Erik Forsberg til NTB.

Han forsøkte i det lengste å overbevise sine partifeller om å si nei til EUs vikardirektiv, men i november sluttet Arbeiderpartiets stortingsgruppe opp om det omstridte direktivet – med stor margin.

– Jeg har hatt rik anledning til å framføre mine argumenter, men flertallet bestemmer, sier Forsberg, som likevel merker seg at LO mandag ba regjeringen ta i bruk reservasjonsretten som EØS-avtalen gir rom for.

– Når LO kommer med så klare råd, er det alltid god grunn til å lytte, sier Forsberg.

– Brudd på EØS

Arbeidsgiverorganisasjonen Virke mener regjeringens foreslåtte tiltakspakke i forbindelse med vikarbyrådirektivet bryter med EØS-avtalen.

– Regjeringens tiltakspakke går for langt. Forslaget vil gjøre vikarbruk dyrere og mer tungvint. Det tjener verken næringsliv, arbeidstakere eller Norge på, sier administrerende direktør Vibeke Madsen i hovedorganisasjonen Virke.

Hun mener tiltakspakken må betraktes som en ulovlig restriksjon etter EØS-avtalens artikkel 36.

– I tillegg er det også enkeltelementer i tiltakspakken som isolert sett vil være i strid med EØS-avtalen, dette gjelder særlig solidaransvar og innsynsrett, anfører hun.

NHO har tidligere slått fast at arbeidsmiljølovens paragraf 14-12, som regulerer bruk av innleid arbeidskraft, må skrives om dersom vikarbyrådirektivet innføres i Norge. Dette har arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) avvist, men LO føler seg ikke overbevist.

Motstanderne mot direktivet frykter kort sagt at en domstolsavgjørelse vil kunne omstøte særnorske begrensninger på bruken av innleid og midlertidig arbeidskraft.

Krever vern

– Vi anbefaler regjeringen å ikke implementere direktivet. Hvis den likevel gjør det, er vi nødt til å stille krav om at gjeldende lover og regler videreføres uhindret av EØS-reglene, sa LO-leder Roar Flåthen under en pressekonferanse i etterkant av sekretariatsmøtet mandag.

Han medgir at den enstemmige motstanden mandag kan oppfattes som en kuvending av LO-toppene. Det som i 2010 var et «ja» betinget av innfrielsen av vernetiltakene som nå er på høring, er nå blitt klart «nei».

– Underveis i prosessen rundt vikarbyrådirektivet har usikkerheten om virkningen av direktivet økt, sier Flåthen og viser til at bruken av innleid arbeidskraft har økt i omfang.

Akademikerne finner LOs holdning underlig.

– Vikarbyrådirektivet er mer enn noe annet et vernedirektiv mot sosial dumping. Jeg mistenker at LOs motstand egentlig handler om misnøye med vikarer og bemanningsbransjen mer allment, sier Akademikernes leder Knut Aarbakke.

De to andre hovedorganisasjonene for arbeidstakere, YS og Unio, har også ulik oppfatning. YS sier ja til direktivet, mens Unio vil ha norsk veto.

Neppe omkamp

Selv om direktivmotstanderne i Ap fikk vann på mølla gjennom vedtaket i LO-sekretariatet, er det lite som tyder på at en eventuell omkamp vil føre fram.

– Den norske arbeidsmiljøloven ligger fast. I ti andre land som har vedtatt direktivet, er ikke rettighetene blitt svekket gjennom omskriving av lovverk. Det vil heller ikke skje her i landet, sier Arbeiderpartiets arbeidspolitiske talskvinne Anette Trettebergstuen.

Hun mener den virkelige trusselen kommer ved et regjeringsskifte.

– Hvis Høyre og Frp kommer til makten, vet vi at mye blir endret til det verre, sier Trettebergstuen.

SV og Senterpartiet er imot vikardirektivet, hvilket innebærer at Arbeiderpartiet må søke flertall på borgerlig side om det skal bli innført i Norge. Høyre vil ha direktivet innført, men partiet har ennå ikke tatt stilling til regjeringens tiltakspakke eller LOs skjerpede vernekrav.

– Noen av kravene er ukontroversielle, andre går lenger, som for eksempel prinsippet om solidaransvar. Men vi har ikke diskutert saken ennå. Det vil vi først gjøre når det kommer en sak til Stortinget, sier han til NTB. (©NTB)