Les Byggeindustrien digitalt
Kystverket om U-864
Den tyske ubåten U-864 ble senket av den britiske ubåten HMS "Venturer" den 9. februar 1945, og sank omtrent to nautiske mil vest av Fedje i Hordaland. I lasten var det blant annet 67 tonn metallisk kvikksølv. Alternative tiltak for fjerning av kvikksølv, samt håndtering av vraket utredes.
Kronologisk oversikt over arbeidet med U-864
(Omvendt kronologisk)
•Desember 2010: Dovre Group overleverer sin KS-2 rapport om heving av U-864. I rapporten fraråder Dovre gjennomføring av hevingsprosjektet med bakgrunn i stor risiko for økonomiske overskridelser samt usikkerhet knyttet til gjennomføringsstrategien.
•Juni 2010: Hevingskontrakten legges ikke frem for godkjenning til Stortinget som vedtar St prp 81 S. I denne proposisjonen legges videre håndtering av U-864 inn under Finansdepartementes kvalitetssikringsordning. Denne KS ordningen skal sikrer bedre konseptvalg, ressursutnytting og effekt av store statlige investeringer. I St Prpr 81 S skal tre alternativer utredes og rangeres i tillegg til null-alternativet. Disse alternativene er tildekking, heving av last-tildekking og heving vrak-tildekking
•29. januar 2009: Regjeringen bestemmer at vraket av U-864 skal heves, og at forurenset havbunn skal dekkes til med rene masser.
•28. november 2008:
•10. november 2008: Kystverket oversender sin vurdering om håndtering av miljørisikoen knyttet til ubåtvraket U- 864, til Fiskeri- og kystdepartementet.
•Sommer 2007–høst 2008: Kystverket gjennomfører en bred prosess som både innebærer 1) konkurranse om utvikling av nye innovative løsninger for heving, 2) konkurranse mellom pre-kvalifiserte bergingsselskaper om konkrete forslag til heving og 3) Det Norske Veritas (DNV) foretar en uavhengig vurdering av alternativene for håndtering av forurensningen fra vraket med hensyn på bl.a. risiko for mennesker og miljø.
•Våren 2007: Stortinget gjennomfører åpne høringer om håndteringen av vraket av U-864.
På bakgrunn av uttalelser fra bergingsselskaper om muligheter for heving av vraket, beslutter fiskeri- og kystministeren å utrede hevingsalternativet nærmere. Det bevilges 15 millioner kroner til ytterligere utredning av metoder for å heve ubåtvraket.
•Feb. 2007: Fiskeri- og kystministeren bestemmer at vraket av U-864 og de forurensede sedimentene skal dekkes til.
•Des. 2006: Kystverket anbefaler at vraket og de forurensede sedimentene rundt vraket tildekkes. Anbefalingen gis på bakgrunn av undersøkelser og vurderinger som er gjennomført de tre siste årene.
•Høst 2006: Det gjennomføres ytterligere undersøkelser av vraket og området rundt vraket. Man fikk ikke bekreftet tilstanden til kvikksølvbeholderne i vrakets kjølseksjon. Dette fordi vraket forskjøv seg under mudringsarbeidene og det var for stor risiko knyttet til å fortsette mudringsarbeidet.
• Sept. 2006: Forskrift om ferdsels- og fiskeforbud i området rundt U-864 trer i kraft.
•Mai 2006: Det bevilges 28 millioner kroner til å dekke kostnadene for ytterligere undersøkelser.
•Januar 2006: Fiskeri- og kystdepartementet mottar Kystverkets anbefaling om behov for ytterligere undersøkelser før endelig beslutning om håndtering av U-864 tas.
•Høst 2005: På oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet gjennomfører Kystverket omfattende undersøkelser av vraket. Undersøkelsene bekreftet at ubåten hadde kvikksølvlast, men de ga ikke det nødvendige grunnlag for en faglig forsvarlig anbefaling om hvordan forurensningsfaren burde fjernes. Stortinget bevilget 14,7 mill kr. for gjennomføring av undersøkelsene.
•Høst 2005: Mattilsynet innfører kostholdsråd om at ammende og gravide bør unngå fisk og sjømat fanget i området rundt vraket.
•2004: Det settes i gang årlig prøvetagning av fisk og sjømat i området rundt vraket.
•Høst 2003: Kystverket og KNM Tyr foretar undersøkelser. Kvikksølv ved U-864 påvises.
•Mars 2003: Sjøforsvarets KNM Tyr finner vraket av U-864.
De to selskapene Metier og Møreforskning har laget en ny såkalt kvalitetssikringsrapport som tar for seg de ulike alternativene.
Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap) sier at hun vil sette seg grundig inn i den nye rapporten før departementet skal legge fram saken for Stortinget.
Tildekking
Tildekking eller heving av den tyske ubåten, som ble senket i 1945, har vært de to alternativene som er diskutert.
Lokalbefolkningen på Fedje og i nabokommunene med støtte fra politikere og miljøorganisasjoner har gått sterkt inn for heving. Bakgrunnen er den store faren for forurensning fra 65 tonn kvikksølv som var en del av lasten i ubåten.
Prosjektleder Paul Torgersen i Metier framholdt under presentasjonen av rapporten at også heving vil medføre stort behov for tildekking på havbunnen. Dessuten må kvikksølvet som tas opp behandles og lagres. Dette er med på å gjøre hevingsalternativet langt mer kostbart enn tildekking.
Konsulentselskapet har også vurdert heving av lasten og tildekking av vraket som alternativ.
Kostbar heving
Kostnadene ved tildekking anslås til 580 millioner kroner mens det dyreste alternativet, heving av vraket, omfattende mudring på havbunnen og landdeponi av kvikksølvet, anslås å ville koste 1.860 millioner kroner. Dette alternativet karakteriseres i rapporten som uaktuelt.
Heving av vraket og lasten eller bare heving av kvikksølvlasten vil også kreve både tildekking og landdeponi av kvikksølvet. Disse alternativene er anslått til mellom 1 og 1,3 milliarder kroner.
Risikoen på kort sikt anses minst ved tildekking mens alle alternativene innebærer lik risiko på lang sikt. Det er mindre farefullt å heve lasten enn hele ubåten, mener konsulentene.
Vedtak i vår
Regjeringen gikk i 2007 inn for tildekking, men snudde i januar 2009 og vedtok at ubåten skal heves. En kvalitetssikringsrapport som kom i desember 2009 rettet imidlertid sterk kritikk mot hevingsalternativet. Hele prosessen ble satt på vent, og nye utredninger bestilt.
Da prosjektleder Torgersen la fram den siste rapporten onsdag, sa han at det nå ikke er behov for flere utredninger om ubåten. Nå er det opp til politikerne hva som skal skje.
Fiskeriminister Berg-Hansen sier at vedtaket om heving fra januar 2009, fortsatt står fast. Hun lover å ta hensyn til den frykten som folk på Fedje og i omegnskommunene føler når hun skal gi sin endelige innstilling til Stortinget. Hun håper det kan skje i løpet av våren.