Mot olje- og gassbonanza i Barentshavet

Aldri før har så mange selskaper vært så interessert i Barentshavet som nå. Ola Borten Moe (Sp) gir klar beskjed om at regjeringen forventer at interessen også resulterer i aktivitet på land i Nord-Norge.

– Jeg forventer at oljeselskapene skal være rasjonelle aktører i nord. Enhver rasjonell aktør vil se at de trenger støtte og legitimitet i befolkningen som et grunnlag for utvikling av olje og gassressurser i nord. Det gjør man ved å skape ringvirkninger på land, sier Borten Moe til NTB.

Historisk

Det var under den store nordområdekonferansen Arctic Frontiers mandag at statsråden kunne fortelle om en rekordstor interesse for å lete etter olje og gass i Barentshavet. Samtidig kunngjorde han oljeselskapenes nominasjoner for 22. konsesjonsrunde.

– Vi opplever en historisk høy interesse for Barentshavet, større enn ved noen konsesjonsrunde. 75 prosent av nominasjonene kommer her. Av de 228 blokkene selskapene har nominert, ligger 181 i Barentshavet, sier Borten Moe.

Ønskeliste

37 selskaper har meldt sin interesse for å delta i konsesjonsrunden, der tildelingene ifølge Borten Moe vil komme om et drøyt år. Han understreker at nominasjonen er en «ønskeliste» fra selskapene, og at mye gjenstår før vi kan se hvordan de endelige tildelingene blir.

– Vi vet alle at det ikke er ønskelista som havner under juletreet. Men kombinasjonen av avtalen med Russland, de funnene som er gjort i Barentshavet og den klare politiske ambisjonen om å komme seg videre nordover, har gjort dette til et uhyre interessant område for mange oljeselskap. Dette vil gi økt oppmerksomhet rundt leteaktivitet i Barentshavet, som igjen øker sjansen for at man finner ressurser. Det er positivt, sier Borten Moe.

– Grip mulighetene

I sin innledning på konferansen slo statsråden fast at oljealderen definitivt har kommet til Nord-Norge, og at Barentshavet nå har befestet stillingen som tredje oljeprovins på norsk sokkel.

– Det har tatt lang tid. Nå er det 32 år siden Barentshavet ble åpnet for leteaktivitet. Men for første gang er det aktivitet i alle ledd av verdikjeden i Barentshavet, sier Borten Moe.

At olje- og gassaktiviteten flytter nordover, gir ifølge Borten Moe i sum store muligheter for Nord-Norge.

– Mitt hovedbudskap her er at dere alle må gripe mulighetene som byr seg med begge hender og omgjøre dem til handling og virkelighet, sa statsråden.

– Paradoks

Oljeministerens budskap på den vitenskapelige konferansen i Tromsø blir tolket som «full gass på alle fronter» av påtroppende generalsekretær Nina Jensen i Verdens Villmarksfond (WWF). Det hjelper ikke at Borten Moe også i Tromsø gjentok budskapet om at den norske petroleumsproduksjonen er den som gir minst klimagassutslipp. Jensen karakteriserer det som et paradoks at den norske regjeringen både vil framstå som verdensmester i klimaforpliktelser og ledende i å utvide petroleumsaktiviteten til å omfatte nye ressurser.

Gasser på

– Hovedproblemet er at all klimavitenskap tilsier at vi må slutte å brenne fossile ressurser. Det betyr at tre firedeler av de gjenværende fossile ressursene må bli liggende under bakken. Noen må gå foran og velge å la være å utnytte påviste ressurser. Hvem kan vi forventer vil la sine ressurser ligge når Norge gasser på for fullt for å hente opp alt vi har av olje og gass? Alle fortsetter å gasse på i det samme tempoet. Da får vi en totalt ulevelig framtid. Hvis Norge skal ha noen troverdighet i sin klimapolitikk, må kursen legges om, sier Jensen til NTB.

Hun advarer regjeringen mot den betydelige risikoen som ligger i å planlegge utbygging av olje og gass der inntjeningen ligger langt fram i tid.

– Resten av verden satser for fullt på fornybar energi. Det er fullt mulig for den norske olje- og gassindustrien å investere i fornybar energi og oppleve en god inntjening om 20-30 år. Vi utnytter ikke det enorme potensialet som også ligger langs kysten fra offshore-vind, bølgekraft, tidevannskraft og så videre. Hvorfor ikke satse på et bein nummer to, slik at vi har en plass i framtidens energimarked, sier Nina Jensen.