Klimaendringer krever mer robust infrastruktur

- Vi trenger en mer robust infrastruktur for å møte et tøffere klima, sier miljøvernminister Erik Solheim (SV).

Fakta om FNs klimapanel

* FNs klimapanel, på engelsk forkortet IPCC, ble opprettet av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.

* Produserer ikke egen forskning, men gjennomgår og sammenfatter nyeste klimaforskningen. IPCC gjør også vurderinger av mulige tiltak for å begrense klimaendringene.

* Panelet ble i 2007 tildelt Nobels fredspris sammen med Al Gore.

* I tillegg til sine hovedrapporter, som kommer om lag hvert femte år, lager klimapanelet også spesialrapporter. En rapport om klimaendringer og ekstremvær legges fram i Kampala i Uganda 18. november.

 * I sin siste hovedrapport fra 2007 slår IPCC fast at det er svært sannsynlig at mesteparten av den globale oppvarmingen de siste 50 årene skyldes utslipp av klimagasser.

* En oppdatert hovedrapport er ventet i 2014. Over 800 forskere, blant dem 19 norske, er engasjert i arbeidet med rapporten. (Kilder: NTB, IPCC, Klif) (©NTB)

– Kravet om klimatilpasning gjelder veldig mange sektorer, ikke minst samferdsel og telekommunikasjon. Vi må forberede oss på røffere vær. Uværet i jula demonstrerte tydelig at vi trenger en mer robust infrastruktur, sier Solheim.

Klimatilpasning og håndtering av risiko for ekstremvær og katastrofer er tema for en konferanse i Oslo tirsdag og onsdag. Blant innlederne er Rajendra Pachauri, leder for FNs klimapanel.

Spesialrapport

Klimapanelet la i november fram en spesialrapport om ekstremvær. Vi kan vente oss flere og mer langvarige hetebølger i enkelte regioner. Vi kan også regne med hyppigere tilfeller av ekstrem nedbør, konstaterte forskerne.

Rapporten legger hovedvekten på hva verdenssamfunnet og hvert enkelt land kan gjøre for å redusere sårbarheten for ekstreme klimahendelser og tilpasse seg et endret klima. Dermed kan en redusere risikoen for at ekstreme klimahendelser kan få katastrofale følger.

Mer robust infrastruktur, tilpasning av jordbruket til klimaendringer, systemer for tidlig varsling av ekstremvær og bærekraftig forvaltning av arealer og økosystemer er blant de mange tiltakene som drøftes i rapporten.

Sårbare

Det er utviklingslandene som er mest sårbare og har de største tapene på grunn av klimarelaterte katastrofer, både målt i menneskeliv og i økonomiske tap som andel av bruttonasjonalproduktet, ifølge rapporten.

Men også rike Norge er sårbar for ekstreme klimahendelser. 2011 var det verste naturskadeåret siden nyttårsorkanen i 1992, viser oversikter fra forsikringsselskapene og Statens naturskadefond. De samlede naturskadeerstatningene blir trolig nær to milliarder kroner.

Kritisk infrastruktur

Klimaendringene vil gi et våtere Norge, med økt fare for flom og ras. De siste stormene har også demonstrert sårbarheten ved kritisk infrastruktur som kraftforsyning og telekommunikasjon.

Det er dragkamp i regjeringen om klimameldingen, som skal legges fram i løpet av våren. Det fremste stridspunktet er hvor mye av utslippskuttene som skal tas i Norge, og hvilke virkemidler som skal tas i bruk.

I tillegg arbeider Miljøverndepartementet med en egen stortingsmelding om tilpasning til klimaendringene. Den skal etter planen legges fram til høsten. Meldingen skal legge fram virkemidler for arbeidet med klimatilpasning, både for sentrale myndigheter, fylker, kommuner og de enkelte sektorene.

– Kommunene har et svært viktig ansvar, blant annet for å unngå å bygge ut på steder som er utsatt for ras, flom eller høyere havnivå, sier Solheim.

Men ansvaret for klimatilpasning ligger også på sektorer, som samferdsel, kraftforsyning, telekommunikasjon og helsevesen, legger han til.

– Summen av tiltakene skal gi oss et Norge som er bedre forberedt på røffere vær, sier Solheim. (©NTB)

(©NTB)