Kostnadssprekk på nye bygg

Tromstun skole i Tromsø ble om lag 80 millioner kroner dyrere enn planlagt og debatten om syndebukk er i gang. Er det prosjektlederen eller den forrige (sosialistiske) politiske kommuneledelsen som har skylda?

Halvor Langseth

Forbundssekretær Fellesforbundet

Andre gjestekommentatorer

Audun Lågøyr, BNL

Baard Schumann, Selvaag Bolig

Egil Skavang, Arkitektbedriftene

Knut Jonny Johansen, Faveo prosjektledelse

Frode Nilsen, LNS

Johan Arnt Vatnan, Skanska

Terje R. Venold, Veidekke

Terje Moe, Gustavsen, Statens vegvesen

Petter Eiken, Skanska

Peter Gjørup, NCC

Anne Marit Bjørnflaten, Ap

Jon-Erik Lunøe

Ole Wiig, NSW

Steinar Gullvåg, AP

Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret

Morten Christensen, MajaTeknobygg

Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk

Ketil Lyng, BNL

Stein Tosterud, Unicon

Sven Chr. Ulvatne, Backe Bygg

Trygve Slagsvold Vedum, Sp

Elisabeth Enger, Jernbaneverket

Jan Eldegard, byggutengrenser.no

Jon Sandnes, EBA

Kyrre Olaf Johansen, Entra

Øyvind Halleraker, Høyre

Trond Johannesen, MEF

Martin Mæland, OBOS

Liv Kari Skudal Hansteen, RIF

Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet

Kim Robert Lisø, SINTEF Byggforsk

Tale Halsør, ZERO

Thor Eek, NBBL

Morten Lie, Direktoratet for byggkvalitet

Per Arne Bakken, Nordbohus

Adm. dir. i Bjørn Bygg AS Arild Østgård er nok nærmere sannheten når han i et intervju i Nordlys 19. januar peker på entrepriseformen: - Her har kommunen valgt å dele opp prosjektet i mange mindre entrepriser. det er egne kontrakter for rørleggere, elektrikere, ventilasjon, utenomhusarbeider osv. Det krever en helt annen oppfølging fra kommunens side i forhold til en totalentreprise hvor kommunen bare forholder seg til en entreprenør.

Byggebransjen er av historiske grunner fragmentert etter fag og profesjon, fra arkitekten via de ulike rådgivende ingeniørene til de ulike hovedsakelig enfaglige håndverksbedriftene. Delt entreprise betyr at byggherren kjøper bygget stykkevis og delt i dette fragmenterte markedet, og tar selv ansvaret og kostnadene for å få det til å henge sammen og fungere etter hensikten. Ville du turt å kjøpe bil på denne måten, dvs. kjøpt karosseriet i en butikk, motoren i en annen, hjulopphenget i en tredje osv. Nei, vi handler bil ut fra en samlet vurdering av pris, kvalitet og funksjon, og med en årelang garanti fra leverandøren.

Delt entreprise er da også forlatt av de fleste så vel private som offentlige oppdragsgivere. I stedet velges totalentrepriser eller enda mer avanserte former for samarbeids- og funksjonskontrakter hvor entreprenøren også tar ansvar for driftsutgifter som energibruk og vedlikeholdsutgifter noen tiår fram i tid. Slike kontraktsformer tvinger den fragmenterte byggebransjen til samarbeid. Den samlede kompetansen og kreativiteten nyttes til å utvikle gode løsninger for kunden i stedet for at arbeidsdagene benyttes til å fakturere ekstraarbeid fordi noen andre i kjeden har gjort noe feil eller mangelfullt.

Rundt om i landet finnes det mange gode eksempel på skoler bygd etter ulike funksjonskontrakter. Tromsøs politikere bør benytte eksemplet Tromstun skole til en henvendelse til Kunnskapsdepartementet for å få en rapport om gode erfaringer med skolebygging. Statsråd Tora Åsland vil sikkert sende henvendelsen videre til Statsbygg sin seksjon for (statlige) undervisningsbygg, mens statsråd Kristin Halvorsen, med ansvaret for de kommunale og fylkeskommunale skolene, antagelig bare vil flakke med blikket. Tradisjonell skolepolitikk omfatter ikke hvordan skolen bygges. Skoleeier vet imidlertid at kostnadene til nybygg, drift og vedlikehold har betydning for hva som blir igjen til bruk på eleven. Derfor er næringspolitikk for byggenæringa også en del av skolepolitikken.

Fellesforbundet ønsker at politikerne bruker sin markedsmakt til å dra byggenæringa mot samarbeid på tvers av profesjoner og fag. Det betyr konkurranse hvor fagkunnskapen i alle ledd benyttes til å utvikle funksjonelle bygg for brukerne og med lite ressursbruk til drift, energi og vedlikehold. Alternativet, ensidig priskonkurranse på delen, gir bare konkurransefortrinn for de useriøse aktørene i bransjen. Deres mål er kjappe fortjenester på oppdragsgivers og de ansattes bekostning.